1Så lyfte eg augo att og fekk sjå fire vogner som kom fram mellom to fjell; fjella var av kopar.
2For den fyrste vogna var det raude hestar; for den andre vogna var det svarte hestar;
3for den tredje vogna var det kvite hestar, og for den fjerde vogna var det flekkete, raude hestar.
4Då tok eg til ords og spurde engelen som tala med meg: «Kva tyder desse, herre?»
5Engelen svara og sa til meg: «Det er dei fire himmelvindane, som fer ut etter at dei har stige fram for han som er herre over all jorda.
6Vogna med dei svarte hestane fer mot landet i nord, og dei kvite fylgjer etter. Dei flekkete fer mot landet i sør.»
7Då fór dei raude ut, og dei var ihuga etter å koma i veg og fara ut over jorda. Då sa han: «Av stad og far ut over jorda!» Så fór dei av stad ut over jorda.
8Då ropa han til meg: «Sjå, dei som fer mot landet i nord, skal la min Ande finna ro der nord.»
9Herrens ord kom til meg, og det lydde så:
10Ta imot gåver frå dei landlyste, frå Heldai, Tobia og Jedaja, og gå den dagen inn i huset til Josjia, son til Sefanja, dit dei er komne frå Babylonia.
11Og ta imot sølv og gull og lag kroner! Kron så Josva Jehosadaksson, øvstepresten,
12og sei til han: Så seier Herren, Allhærs Gud: Sjå, det kjem ein mann, hans namn er Renning, under han skal det renna ¬og gro. Han skal byggja ¬Herrens tempel,
13ja, han skal byggja ¬Herrens tempel. Han skal vinna ære og makt. På sin kongsstol ¬skal han sitja og styra; ved hans kongsstol ¬skal det vera ein prest, og mellom dei ¬skal det rå fred.
14Kronene skal vera i Herrens tempel til minne om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, son til Sefanja.
15Folk skal koma frå land ¬langt borte og vera med ¬og byggja Herrens tempel. Då skal de sanna at Herren, Allhærs Gud, ¬har sendt meg til dykk. Dette skal henda ¬dersom de lyder ordet frå Herren dykkar Gud.