1Ein song. Ein Asaf-salme.
2Gud, hald deg ikkje i ro, ver ikkje still og tagal, Gud!
3For sjå, dine fiendar er ¬i opprør, dei som hatar deg, ¬lyfter hovudet.
4Dei legg lumske planar ¬mot ditt folk, dei held samråd ¬mot dei du vernar:
5«Kom, lat oss sletta dei ut ¬som folk, så ingen meir ¬kjem Israels namn i hug!»
6Dei held råd og vert samde, så gjer dei samband mot deg:
7dei som bur i Edoms ¬og Ismaels telt, moabittane og hagrittane,
8Gebal, Ammon og Amalek, filistarane og dei som bur ¬i Tyrus;
9jamvel Assur går i lag med dei og låner sin arm ¬til Lots søner.
10Gjer med dei som med Midjan, med Sisera og Jabin ¬ved Kisjon-bekken.
11Dei fekk si endelykt ¬ved En-Dor og vart til gjødsel på marka.
12Lat det gå deira stormenn ¬som Oreb og Se’eb og alle deira fyrstar ¬som Sebah og Salmunna!
13For dei seier: «Vi vil ta Guds bustader ¬i eige.»
14Min Gud, lat dei verta ¬lik ein kvervlande tistel, lik halmstrå som fyk ¬for vinden.
15Som elden brenner opp ¬ein skog og logane set fjell i brann,
16så må du jaga dei ¬med ditt uver og skræma dei med din storm.
17Lat deira andlet raudna ¬av skam, så dei spør etter ditt namn, ¬Herre.
18Lat dei skjemmast ¬og skræmast for alltid, lat dei verta vanæra ¬og gå til grunne!
19Gjev dei må skjøna ¬at einast du, du som ber namnet Herren, er Den Høgste over all jorda.