1Til korleiaren. Ein læresalme av David,
2då edomitten Doeg kom og fortalde Saul at David hadde teke inn i Akimeleks hus.
3Kvifor rosar du deg ¬av din vondskap, du mektige mann? – Guds truskap varer alltid.
4Du tenkjer berre ¬på å øydeleggja, tunga di er som ein kvass kniv, du som fer med svik.
5Du elskar det vonde ¬meir enn det gode og lygna ¬meir enn sannferdig tale.
6Du elskar kvart ord ¬som gjer rådlaus, du som har svik på tunga.
7Difor skal Gud slå deg ned ¬for alltid, knusa deg ¬og dra deg ut or ditt telt; han skal rykkja deg opp ¬or landet åt dei levande.
8Dei rettferdige skal sjå det ¬og ottast; dei skal le åt han og seia:
9«Sjå, der er den mannen som ikkje søkte livd ¬hjå Gud, men sette si lit ¬til sin store rikdom og bruka sin styrke ¬til å øydeleggja.»
10Men eg er som eit oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Evig og alltid set eg mi lit til Guds truskap.
11All mi tid vil eg prisa deg, fordi du har gripe inn. Saman med dine trugne set eg mi von til ditt namn, for du er god.