1Visdomsmøya ¬har bygt seg hus og hogge til sine sju søyler.
2Ho har slakta fe, blanda vin og duka bordet.
3Ho har sendt ut sine jenter og ropar oppe ¬frå byens høgder:
4«Hit kan den urøynde ¬venda seg.» Og til den tankelause seier ho:
5«Kom og et av min mat og drikk av den vin ¬eg har blanda.
6Lat tankeløysa fara, ¬så skal de leva, gå fram på den vegen ¬vitet viser!»
7Den som åtvarar ein spottar, ¬får skam, den som refser ein gudlaus, ¬lid skade.
8Refs ikkje spottaren, ¬for då vil han hata deg, refs heller den vise, ¬så elskar han deg.
9Lær den vise, ¬så vert han visare, lær den rettferdige, ¬så aukar han sin kunnskap.
10Age for Herren ¬er opphav til visdom, å kjenna Den Heilage er vit.
11Mange dagar vil eg gje deg, og leveår får du i rikt mål.
12Er du vis, så gagnar det deg; spottar du, ¬må du lida for det sjølv.
13Dårskapen er ¬ei vinglande kvinne, lauslyndt og vitlaus er ho.
14Ho sit utfor husdøra si, på ein stol høgt oppe i byen.
15Ho ropar til dei ¬som ferdast på vegen, som går sine stigar beint fram:
16«Hit kan den urøynde ¬venda seg.» Og til den tankelause seier ho:
17«Stole vatn smakar godt, og herleg er maten ¬ein et i løynd.»
18Men han skjønar ikkje ¬at der held daudingar til, at dei som gjestar henne, ¬går til helheims djup.