Proverbs 30
1 Ord av Agur, son til Jake frå Massa. Så lyder ordet åt mannen: Gud, eg er trøytt, Gud, eg er trøytt og utmødd.
2 Eg er for dum ¬til å vera ein mann, eg har ikkje vit ¬som eit menneske.
3 Visdom har eg ikkje lært, eg har ikkje kunnskap ¬om Den Heilage.
4 Kven har stige opp ¬til himmelen og er komen ned att? Kven har samla vinden ¬i si hole hand og bunde vatnet i eit klede? Kven har fastsett ¬alle grensene for jorda? Kva heiter han, ¬og kva heiter son hans? Det veit vel du?
5 Kvart ord frå Gud er reint. Han er eit vern ¬for dei som flyr til han.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles refser han deg, og du står der som lygnar.
7 To ting vil eg be deg om, dei må du ikkje nekta meg ¬før eg døyr:
8 Hald lygn og fals ¬langt borte frå meg, og gjev meg korkje armod ¬eller rikdom, men lat meg få den mat ¬eg treng!
9 Elles kunne eg verta så mett at eg fornekta deg og spurde: ¬«Kven er Herren?» eller verta så fattig at eg stal og forbanna namnet ¬åt min Gud.
10 Baktal ikkje ein træl ¬for hans herre; elles vil han forbanna deg, og du må bøta for di synd.
11 Det finst folk ¬som forbannar far sin og ikkje velsignar mor si,
12 folk som er reine i eigne augo, men ikkje har vaska ¬ureinskapen av seg,
13 folk som er stolte i blikket – å, kor dei lyfter ¬sine augnebryn! –
14 folk som har sverd til tenner og knivar i kjakane, så dei et armingar ut or landet og fattige ut or folket.
15 Blodiglen har to døtrer: ¬«Gjev» og «Gjev». Det finst tre ¬som ikkje vert mette, og fire som aldri får nok:
16 dødsrike og barnlaust ¬morsliv, jorda som alltid ¬tyrstar etter vatn, og elden som aldri seier: ¬«Det er nok.»
17 Den som ser spottande ¬på far sin og ikkje vil lyda mor si, på han skal ramnane ¬ved bekken hakka ut augo, og ørnungar skal eta dei opp.
18 Det er tre ting som er ¬for underfulle for meg, og fire som eg ikkje skjønar:
19 ørns flòg over himmelen, orms veg over berget, skips veg på havet og manns veg ¬til ei ung kvinne.
20 Så ber ei trulaus kvinne seg åt: Ho et og turkar seg ¬om munnen og seier: «Eg har ikkje ¬gjort noko gale.»
21 Tre ting får jorda til å skjelva, og fire kan ho ikkje tola:
22 trælen når han vert konge, og dåren ¬når han får eta seg mett,
23 attergløyma ¬når ho vert gift, og trælkvinna når ho ¬trengjer matmor si unna.
24 Det finst fire ¬som er små på jorda, og likevel er dei klokast ¬av dei kloke:
25 Mauren er ikkje noko ¬sterkt folk, men om sommaren ¬finn han seg føde.
26 Fjellgrevlingen ¬er eit folk utan styrke, og endå byggjer han seg ¬bustad i berget.
27 Grashoppene har ingen konge, men alle dreg dei ut, ¬flokk etter flokk.
28 Firfisla kan ein ta ¬med hendene, og endå er ho i kongens slott.
29 Det finst tre ¬som går med stolte steg, og fire som har ei fager gonge:
30 løva, kjempa mellom dyra, som ikkje vik for nokon,
31 hanen som går ¬og bretter seg, bukken fyrst i flokken og kongen i brodden ¬for sitt folk.
32 Har du vore dum ¬og hovmodig, så tenk deg om ¬og legg handa på munnen!
33 For trykk på mjølk gjev smør, trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide valdar strid.