1Betre å vera fattig ¬og heil i si ferd enn å vera ein dåre ¬som talar lygn.
2Jamvel iver er gagnlaus ¬når det vantar vit, og den som har hastverk, ¬trør feil.
3Ein manns dårskap ¬fører han til fall, men i sitt hjarta ¬er han harm på Herren.
4Den som er rik, ¬får mange vener, men den fattige ¬misser den venen han har.
5Falske vitne slepp ikkje straff, dei som fer med lygn, ¬går ikkje fri.
6Mange smeikjer for dei store, alle er vener med dei rause.
7Fattigmanns frendar ¬hatar han alle, jamvel venene held seg borte. Han vil vinna dei med ord, ¬men dei kjem ikkje.
8Den som vinn seg skjøn, ¬har livet kjært, den som tek vare på vitet, ¬finn lukka.
9Falske vitne slepp ikkje straff, dei som fer med lygn, ¬går til grunne.
10Det høver ikkje for dåren ¬å ha gode dagar, enn mindre for trælen ¬å rå over fyrstar.
11Klokskap gjer mennesket ¬langmodig, å tola urett ¬er ei ære for mannen.
12Kongens vreide ¬er som løvebrøl, hans velvilje ¬er som dogg i graset.
13Ein uvitug son ¬er ei ulukke for far sin, kvinnetrette ¬er som si-drop frå taket.
14Hus og gods er fedrearv, ei vitug kone ¬er ei gåve frå Herren.
15Latskap svæver tungt i svevn, og letingen må svelta.
16Den som held bodet, ¬tek vare på livet, den som ikkje vørder si åtferd, ¬må døy.
17Den som hjelper ein arming, ¬låner til Herren, og Herren løner han ¬for hans velgjerning.
18Tukta son din ¬medan det enno er von, men lat deg ikkje riva med ¬så du drep han.
19Den som lèt sinnet ta makta, ¬må bøta; vil du hjelpa han, ¬må du gjera det atter og atter.
20Høyr på råd ¬og ta imot formaning, så vert du vis til slutt.
21I mannens hjarta ¬er det mange tankar, men Herrens plan står fast.
22Det ein ventar av mennesket, ¬er truskap; det er betre å vera fattig ¬enn å fara med lygn.
23Age for Herren fører til liv; mett kan ein gå til nattekvile og kjem ikkje ut for noko vondt.
24Den late stikk handa i fatet, men får henne ikkje opp ¬til munnen eingong.
25Slår du ein spottar, ¬vert styvingen klok, refser du den vituge, ¬får han større skjøn.
26Den som er hard med far sin ¬og jagar bort mor si, er ein ring og skamlaus son.
27Hald opp med å høyra ¬på formaning, son, så går du glipp av ¬dei ord som gjev kunnskap.
28Eit svikefullt vitne ¬spottar retten, munnen på gudlause ¬gløyper vondskap.
29Straff er fastsett ¬for dei som spottar, og pryl for ryggen på dårar.