1Vinen er ein spottar, den sterke drikk ¬ein bråkmakar, ingen som ragar av dei, er vis.
2Når kongen trugar, ¬er det som løvebrøl, den som vekkjer hans vreide, ¬set livet på spel.
3Å halda seg frå trette ¬er ei ære for mannen, men kvar dåre yppar strid.
4Den late vil ikkje pløya ¬om hausten, i skurdonna leitar han ¬fåfengt etter grøde.
5Som djupt vatn ¬er tankane i mannens hjarta, den som har vit, ¬kan ausa av dei.
6Mange ropar ¬om sin eigen truskap, men kvar finst vel ¬ein påliteleg mann?
7Rettferdig er den ¬som er heil i si ferd, og lukkelege er borna ¬etter han.
8Ein konge som sit ¬i domarsetet, skil ut alt vondt ¬med eit augnekast.
9Kven kan seia: «Eg har reinsa hjarta, eg er fri for synd»?
10To slag vekt og to slag mål er begge ein styggedom ¬for Herren.
11Alt guten syner i si ferd om livet hans vert reint og rett.
12Øyra som høyrer, ¬og auga som ser, er begge skapte av Herren.
13Er du glad i å sova, ¬då vert du fattig, opnar du augo, ¬får du deg mat.
14«Ringt, ringt,» seier kjøparen, men skryter av handelen ¬når han går bort.
15Det finst gull og perler ¬i mengd, men å tala med kunnskap ¬er ein kosteleg ting.
16Ta kleda frå den ¬som har borga for ein annan, ta pant hjå han for framande!
17Godt smakar brød ¬som er vunne med svik, men sidan fyllest munnen ¬med småstein.
18Når ein held råd, ¬lukkast planane; vis omtanke når du fører krig!
19Den som baktalar, ¬spreier løyndomar, gjev deg aldri i snakk ¬med ein lausmunna kar!
20Den som forbannar ¬far sin og mor si, hans lampe skal slokna ¬i tjukkaste mørkret.
21Ein arv som ein altfor tidleg riv ¬til seg, gjev inga velsigning til slutt.
22Sei ikkje: «Eg vil løna ¬vondt med vondt.» Venta på Herren, ¬så hjelper han deg!
23To slag lodd ¬er ein styggedom for Herren, falsk vekt er av det vonde.
24Det er Herren ¬som styrer mannens steg. Korleis kan mennesket ¬skjøna sin veg?
25Det er farleg ¬å lova ei heilag gåve og fyrst sidan tenkja seg om.
26Den vise kongen ¬skil ut dei gudlause og lèt hjulet rulla over dei.
27Ånda i mennesket ¬er ei Herrens lampe, ho ransakar alle kammer ¬i hjarta.
28Godleik og sanning ¬er eit vern om kongen, han stør sin kongsstol ¬på truskap.
29Styrke er ein prydnad ¬for ungdom, og grått hår ei ære ¬for den gamle.
30Flengjer og slag ¬som sårar den vonde, reinsar hans hjartekammer.