Job 8
1 Då tok Bildad frå Sjuah til ords og sa:
2 Kor lenge vil du tala så og la orda rasa som eit uver?
3 Trur du Gud kan rengja retten, at Den Allmektige ¬gjer rett til rangt?
4 Har borna dine synda mot han, så har han gjeve dei ¬deira brot i vald.
5 Gjev du ville venda deg til Gud og be Den Allmektige om nåde!
6 Så sant du er skuldlaus ¬og ærleg, vil han vaka over deg, atter reisa din bustad ¬og gje deg rett.
7 Då vert det smått, ¬det fyrste du hadde, mot det store du sidan skal få.
8 Berre spør dei framfarne ætter, gjev akt på det fedrane fann ut.
9 Vi er då frå i går ¬og veit ikkje stort, som ein skugge er våre dagar ¬på jorda.
10 Fedrane skal læra deg ¬og seia frå, tala til deg ut frå det dei veit.
11 Veks det sev ¬der det ikkje er myrlendt, trivst storren ¬der det ikkje finst vatn?
12 Om han enno står grøn ¬og ikkje vert skoren, turkar han bort ¬før alt anna gras.
13 Så går det med alle ¬som gløymer Gud, vona kverv for den gudlause.
14 Hans trygge ro ¬heng i tynne trådar, han set si lit til spindelvev.
15 Han stør seg til sitt eige hus, men det held ikkje; han klengjer seg til det, men det står ikkje støtt.
16 Han står som eit grønt tre i sola, greinene breier seg ut ¬over hagen.
17 Røtene flettar seg inn ¬i ei steinrøys, hakar seg fast mellom steinane.
18 Men vert han bortriven ¬frå sin heimstad, kjennest staden ikkje ved han: «Vi har ikkje sett deg.»
19 Sjå, såleis endar hans liv, og ein annan gror opp or molda.
20 Sjå, Gud vil aldri visa bort den som er heil i si ferd; men ugjerningsmenn ¬tek han ikkje i handa.
21 Han skal fylla din munn ¬med lått og leggja jubelrop ¬på dine lipper.
22 Dei som hatar deg, ¬må kle seg i skam, telta åt dei gudlause vert borte.