1Kven er som vismannen, kven veit å tyda ei sak? Visdomen får mannens andlet ¬til å lysa, så det strenge draget mildnast.
2Gjer som kongen byd, for Gud har gjeve han sin eid.
3Ver ikkje snar ¬til å gå bort frå han, og ver ikkje med ¬på ei ring sak! For kongen gjer alt ¬det han vil;
4det står makt bak hans ord. Kven torer seia til han: ¬«Kva gjer du?»
5Den som held bodet, vil ikkje vita av noko vondt. Den vise kjenner i sitt hjarta både tida og domen.
6For alle ting har si tid ¬og sin dom. Det vonde menneska har gjort, kviler tungt på dei.
7Ingen veit kva som skal henda. Kven kan seia ¬korleis det vil gå?
8Ingen har makt over vinden, så han kan halda han att. Og ingen rår for sin dødsdag. I krig slepp ingen fri, og vondskap ¬bergar ikkje den gudlause.
9Alt dette har eg sett. Eg har lagt merke til alt ¬som hender under sola, i ei tid då menneske ¬har makt over andre, så dei kan gjera dei skade.
10Elles har eg sett at vonde menn vart lagde i grav ¬og gjekk til kvile, medan dei ¬som hadde gjort rett, laut fara bort ¬frå den heilage staden og vart gløymde i byen. Det òg er fåfengd.
11Om domen over vond gjerning ikkje straks vert sett i verk, får menneska mot ¬til å gjera det vonde.
12Hundre gonger ¬kan eit menneske synda og endå få leva lenge. Likevel veit eg at det går godt for dei som ottast Gud, dei som har age for han.
13Men den gudlause ¬går det ikkje vel; hans liv vert kort, ¬det er som ein skugge, fordi han ikkje ottast Gud.
14Det er noko meiningslaust som hender på jorda: Somme rettferdige ¬må bera den straff som dei gudlause fortener, og somme gudlause får den løn som dei rettferdige skulle ha. Eg seier: Det òg er fåfengd.
15Eg har lovprist gleda, for det finst inga anna lukke for menneska her under sola enn å eta og drikka ¬og vera glade. Det fylgjer dei i strevet den tid Gud lèt dei leva ¬under sola.
16Eg la vinn på ¬å læra visdom å kjenna og sjå på det strev og slit som menneska har på jorda; for korkje dag eller natt får dei blund på augo.
17Då såg eg at menneska ikkje kan skjøna ¬heile Guds verk, alt det som hender under sola. Kor mykje dei strevar ¬og granskar, finn dei ikkje ut av det. Om den vise seier han veit det, skjønar han det likevel ikkje.