1I det fjerde regjeringsåret til kong Dareios, den fjerde dagen i den niende måneden, måneden kislev, kom Herrens ord til Sakarja.
2Betel sendte da Sareser og Regem-Melek og hans menn for at de skulle be Herren om nåde
3og spørre prestene som gjorde tjeneste i huset for Herren, Allhærs Gud, og profetene: «Er det så at jeg skal gråte og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i mange år?»
4Da kom ordet fra Herren, Allhærs Gud, til meg, og det lød så:
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og klaget i den femte og i den sjuende måneden, og det i 70 år, er det da meg dere har fastet for?
6Når dere spiser og drikker, er det da ikke dere selv som spiser og drikker?
7Kjenner dere ikke de ordene som Herren forkynte gjennom de tidligere profeter, den gang da folket i Jerusalem og byene rundt omkring bodde i fred og ro, da Negev og Sjefela var bebodd?
8Herrens ord kom til Sakarja, og det lød så:
9Så sier Herren, Allhærs Gud: Fell rettferdige dommer! Vis godhet og barmhjertighet, enhver mot sin bror!
10Dere skal ikke undertrykke ¬enker og farløse, fremmede og nødlidende, og ingen av dere skal ¬i sitt hjerte tenke ut ondt mot andre.
11Men de nektet å høre, de var stivnakket og gjorde sine ører døve så de skulle slippe å høre.
12Hjertet gjorde de hardt som flint, så de lot være å høre på loven og de ordene som Herren, Allhærs Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter. Da kom det stor vrede fra Herren, Allhærs Gud.
13De ville ikke høre når han ropte. Derfor sa Herren, Allhærs Gud: «Jeg vil ikke høre når de roper.
14Jeg blåste dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet lå øde etter dem, og ingen drog fram og tilbake der. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.»