1Da kom ordet fra Herren, Allhærs Gud, og det lød så:
2Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg er full av brennende iver ¬for Sion, jeg brenner for den ¬med stor harme.
3Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion, og midt i Jerusalem vil jeg bo. Jerusalem skal kalles ¬Troskapsbyen, og berget til Herren, ¬Allhærs Gud, skal kalles Det hellige fjell.
4Så sier Herren, Allhærs Gud: Igjen skal gamle menn ¬og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder.
5Og torgene i byen skal fylles av gutter og jenter ¬som leker der.
6Så sier Herren, Allhærs Gud: Om dette synes umulig for dem som i de dager er igjen ¬av dette folket, skulle det være umulig for meg? lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og i vest.
8Jeg fører dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være mitt folk, og i troskap og rettferdighet vil jeg være deres Gud.
9Så sier Herren, Allhærs Gud: Fatt mot, dere som i denne tid hører disse ordene fra de samme profeter som talte den dag da grunnvollen ble lagt til huset for Herren, Allhærs Gud, til templet som skulle bygges.
10For før den tid hadde verken folk eller fe noe utbytte av sitt strev. Verken de som gikk ut eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre.
11Men mot den rest som er igjen av dette folket, vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
12I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie.
13Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda-ætt og du Israels-ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot!
14For så sier Herren, Allhærs Gud: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Herren, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett,
15har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!
16Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, ¬enhver med sin neste! På tinget skal dere ¬felle dommer som hviler på sannhet ¬og skaper fred.
17Tenk ikke ut ondt ¬mot hverandre, og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg, lyder ordet fra Herren.
18Da kom ordet fra Herren, Allhærs Gud, til meg, og det lød:
19Så sier Herren, Allhærs Gud: Fastedagene i den fjerde og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Juda-ætten og til herlige høytidsdager. Men elsk sannhet og fred!
20Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer,
21og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.»
22Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde.
23Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»