1Så løftet jeg øynene igjen og fikk se fire vogner som kom fram mellom to fjell; og fjellene var av kobber.
2For den første vognen var det røde hester; for den andre vognen var det svarte hester;
3for den tredje vognen var det hvite hester, og for den fjerde vognen var det flekkete, røde hester.
4Da tok jeg til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva betyr disse, herre?»
5Engelen svarte og sa til meg: «Det er himmelens fire vinder, som farer ut etter at de har trådt fram for ham som er herre over hele jorden.
6Vognen med de svarte hestene drar mot landet i nord, og de hvite følger etter dem. De flekkete drar mot landet i sør.»
7Da drog de røde ut, og de var ivrige etter å komme av sted for å fare ut over jorden. Da sa han: «Av sted og far ut over jorden!» Så fór de av sted ut over jorden.
8Da ropte han til meg: «Se, de som drar mot landet i nord, skal la min Ånd finne ro i landet der nord.»
9Herrens ord kom til meg, og det lød så:
10Ta imot gaver fra de landflyktige, fra Heldai, Tobia og Jedaja, og gå på denne dagen inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, dit de er kommet fra Babylonia.
11Du skal ta imot sølv og gull og lage kroner. Så skal du krone øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn,
12og si til ham: Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, det kommer en mann, ¬hans navn er Spire, under ham skal det spire og gro. Han skal bygge ¬Herrens tempel,
13ja, han skal bygge ¬Herrens tempel. Han skal vinne ære og makt. På sin trone ¬skal han sitte og herske; ved hans trone ¬skal det være en prest, og mellom dem ¬skal det råde fred.
14Kronene skal være i Herrens tempel til minne om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, Sefanjas sønn.
15Folk skal komme ¬fra fjerne land og være med på å bygge ¬Herrens tempel. Da skal dere sanne at Herren, Allhærs Gud, ¬har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere ¬adlyder ordet fra Herren deres Gud.