1Til korlederen. Etter «Liljene». Et vitnesbyrd. Av Asaf. En salme.
2Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef ¬som en hjord! Du som troner over kjerubene, vis deg i stråleglans
3for Efraim, Benjamin ¬og Manasse! Vekk din kraft ¬og kom oss til hjelp!
4Reis oss opp igjen, Gud, la ditt ansikt lyse, ¬så vi blir frelst.
5Herre, Allhærs Gud, hvor lenge vil du la din harme ryke mot folket ditt som ber til deg?
6Gråt er brødet ¬du gir dem å spise, tårer må de drikke i fullt mål.
7Du lar våre granner ¬strides om oss, og fiendene spotter oss.
8Reis oss opp igjen, ¬Allhærs Gud, la ditt ansikt lyse, ¬så vi blir frelst.
9Et vintre rykket du opp i Egypt, du drev folkeslag bort ¬og plantet det.
10Du ryddet grunnen for det, så det slo rot og fylte landet.
11Skyggen av det dekket fjell, grenene skjulte mektige sedrer.
12Det strakte rankene ut til havet og skuddene helt til Storelven.
13Hvorfor har du revet ned ¬gjerdet rundt treet, så alle som går forbi, ¬kan plukke,
14så villsvin fra skogen ¬kan gnage på det, og krypet på marken ¬kan ete av det?
15Vend deg hit igjen, ¬Allhærs Gud, vend blikket ned fra himmelen ¬og se! Ta deg av dette vintreet,
16vern om det som du har plantet med din høyre hånd, – sønnen som du har gitt ¬styrke!
17De som brente opp treet ¬lik avfall, skal gå til grunne ¬for din trussel.
18Hold din vernende hånd ¬over ham som er ved din høyre side, over mennesket ¬som du har gitt styrke.
19Nå vil vi aldri vike fra deg. Gi oss liv, ¬så vil vi påkalle deg!
20Reis oss opp igjen, ¬Herre, Allhærs Gud, la ditt ansikt lyse, ¬så vi blir frelst.