1Til korlederen. Etter Gittit. Av Asaf.
2Rop av fryd for Gud, vår styrke, la hyllingsrop ljome ¬for Jakobs Gud!
3La sangen stige ¬og håndtrommer lyde til vakre toner ¬fra lyre og harpe!
4Blås i horn på nymånedagen og ved fullmåne, ¬på vår høytidsdag!
5For dette er en forskrift i Israel, et påbud fra Jakobs Gud,
6en lov som han gav til Josefs ætt da den drog ut fra Egypt. Jeg hører en ukjent stemme:
7Jeg fridde hans skulder ¬for byrden, hans hender slapp fri ¬fra bærekurven.
8Du ropte i nøden, ¬og jeg reddet deg; jeg svarte deg, ¬skjult i tordenskyen, og prøvde deg ¬ved Meriba-vannet.
9Hør, mitt folk, ¬jeg formaner deg. Israel, om du ville høre på meg!
10Du skal ikke ha ¬noen fremmed gud, du skal ikke tilbe andre guder!
11Jeg er Herren, din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Lukk munnen opp, ¬så fyller jeg den.
12Men folket mitt hørte ikke ¬på meg, Israel ville ikke lyde meg.
13Så lot jeg dem fare, ¬forherdet som de var, de fulgte sine egne planer.
14Å, om mitt folk ¬ville høre på meg, om Israel ville gå på mine veier!
15Snart skulle jeg kue ¬deres fiender og rette min hånd ¬mot deres motstandere.
16De som hater Herren, ¬må krype for ham, deres ulykkestid skal alltid vare.
17Men deg vil jeg fø ¬med den beste hvete og mette med honning fra fjell.