1En Asaf-salme. Fremmede folk ¬har trengt seg inn i ditt arveland, Gud. De har gjort ¬ditt hellige tempel urent og lagt Jerusalem i ruiner.
2Likene av dine tjenere har de gitt til føde ¬for himmelens fugler, og kjøttet av dine fromme til villdyrene i marken.
3De har øst ut deres blod ¬som vann rundt omkring Jerusalem, og det er ingen ¬som begraver dem.
4Vi er blitt til hån ¬for våre granner, til spott og spe ¬for folkene omkring oss.
5Hvor lenge, Herre? Vil du være harm ¬for alltid? Hvor lenge skal din iver ¬brenne som ild?
6Øs din vrede ut ¬over fremmede folk som ikke kjenner deg, øs den ut over kongeriker der ingen påkaller ditt navn.
7For de har gjort ende på Jakob og lagt hans bosted øde.
8Tilregn oss ikke ¬fedrenes synder. Skynd deg og møt oss ¬med din miskunn! For nå er det ille med oss.
9Hjelp oss, Gud, ¬du som er vår frelser, så ditt navn kan bli æret. For ditt navns skyld, ¬fri oss ut og tilgi våre synder!
10Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La det bli kjent blant folkene, og la oss bli vitne til at dine tjeneres blod ¬blir hevnet.
11La fangenes sukk ¬komme fram for deg! Løslat med din veldige arm dem som er viet til døden.
12La våre granner få ¬sju ganger igjen for den hån de har vist deg, ¬Herre.
13Men vi, ditt folk, ¬den hjord du vokter, vil lovsynge deg ¬til evig tid, forkynne din pris ¬fra slekt til slekt.