Psalms 59
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam av David, den gang Saul sendte folk som skulle vokte på huset for å drepe ham.
2 Fri meg, Gud, fra mine fiender, vern meg mot dem ¬som angriper meg!
3 Fri meg fra folk ¬som farer med ondskap, og frels meg fra drapsmenn!
4 For se, de ligger ¬og lurer på meg, sterke menn går til strid ¬imot meg. Uten at jeg har forbrutt meg, ¬Herre,
5 uten at jeg har synd eller skyld, stormer de fram ¬og fylker seg til strid. Våkn opp, kom til meg – og se!
6 Herre, Allhærs Gud, du er jo Israels Gud. Våkn opp og krev alle folk ¬til regnskap, vær ikke nådig ¬mot troløse nidinger!
7 De kommer igjen hver kveld; da hyler de som hunder og farer omkring i byen.
8 Hør, hvor de bruker munn, leppene deres er som sverd. Er det noen som hører?
9 Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.
10 Jeg vil akte på deg, min styrke, Gud er min faste borg.
11 Min Gud møter meg ¬med sin miskunn, han lar meg se ¬at mine fiender faller.
12 Drep dem ikke, så mitt folk ikke glemmer det! Bruk makt, ¬så de må flakke omkring, og styrt dem ned, Herre, ¬du vårt skjold!
13 Hvert ord de tar i sin munn, ¬er synd. La dem fanges ¬i sitt eget hovmod fordi de farer ¬med forbannelse og løgn.
14 Gjør ende på dem i din harme, gjør ende på dem, ¬så de ikke er mer. Da skal folkene skjønne at det er Gud som rår i Jakob, ja, helt til verdens ende.
15 De kommer igjen hver kveld; da hyler de som hunder og farer omkring i byen.
16 De streifer om for å finne mat, og knurrer ¬når de ikke blir mette.
17 Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen ¬over din trofasthet. For meg er du blitt en borg, en tilflukt på nødens dag.
18 Jeg vil synge for deg, ¬min styrke; for Gud er min faste borg, min Gud som viser miskunn.