1Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam av David.
2Taler dere virkelig rett, dere mektige menn? Dømmer dere menneskene ¬rettferdig?
3Nei, med vilje gjør dere urett ¬på jorden, med hendene baner dere vei ¬for vold.
4De onde har vendt seg bort ¬fra Gud helt fra fødselen av; løgnerne er på villspor siden de kom ut av mors liv.
5De har gift i seg ¬likesom slangen, de er døve som en orm ¬når den lukker øret
6og ikke vil høre ¬på slangetemmeren, eller på den som best ¬kan kunsten å mane.
7Gud, slå tennene ut ¬i deres munn, bryt løvenes tanngard ¬i stykker, Herre!
8La dem bli borte ¬som rennende vann! La dem bare spenne buen – pilene er uten kraft.
9La dem bli lik sneglen som løses opp i slim ¬der den kryper, lik det ufullbårne foster ¬som aldri så solen.
10Ennå før gryten kjenner varmen fra torneriset, feies de vekk, enten kjøttet er rått eller kokt.
11Men den rettferdige gleder seg når han ser at han får hevn. Han kan vaske sine føtter i blodet av de ugudelige.
12Da skal menneskene si: «Ja, den rettferdige får sin lønn. Det er Gud som dømmer ¬på jorden.»