1Av David. Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn.
2Min sjel, lov Herren, glem ikke ¬alle hans velgjerninger!
3Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom.
4Han frir ditt liv fra graven og kroner deg ¬med godhet og miskunn.
5Han fyller ditt liv ¬med det som godt er, og gjør deg ung igjen ¬som ørnen.
6Herren griper inn og frelser, lar alle undertrykte ¬få sin rett.
7Han kunngjorde sine veier ¬for Moses, sine gjerninger for Israels folk.
8Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm.
10Han gjør ikke med oss ¬etter våre synder, og lønner oss ikke ¬etter våre misgjerninger.
11Så høy som himmelen er ¬over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham.
12Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder ¬bort fra oss.
13Som en far er barmhjertig ¬mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
14For han vet hvordan ¬vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15Menneskets dager ¬er som gresset, mennesket er som blomsten ¬på marken.
16Når vinden farer forbi, ¬er den borte, stedet den stod på, ¬vet ikke mer av den.
17Fra evighet til evighet ¬er Herrens miskunn over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn
18når fedrene holder hans pakt og husker på hans bud, ¬så de lever etter dem.
19Herren har reist ¬sin trone i himmelen, han rår som konge over alt.
20Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, ¬som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst.
21Lov Herren, ¬alle hans hærskarer, dere hans tjenere, ¬som gjør det han vil!
22Lov Herren, ¬hele hans skaperverk, på alle steder hvor han rår. Min sjel, lov Herren!