1Bønn til bruk for en lidende, når han er kraftløs og klager sin nød for Herren.
2Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg!
3Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg og svar når jeg roper!
4For mine dager svinner ¬som røk, mine lemmer brenner som ild.
5Mitt hjerte er slått ¬og visnet som gress, for jeg har glemt ¬å spise mitt brød.
6Jeg sukker og stønner, jeg er bare skinn og ben.
7Jeg ligner pelikanen ¬i ødemarken, er blitt som uglen på øde steder.
8Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl ¬på taket.
9Mine fiender håner meg ¬hele dagen; de som gjør narr av meg, bruker mitt navn til å forbanne.
10Jeg må spise aske som brød, jeg blander min drikk ¬med tårer,
11fordi du er vred ¬og harm på meg; du har jo grepet meg ¬og slengt meg bort.
12Min dag heller, skyggen blir lang, jeg visner bort som gress.
13Men du, Herre, troner ¬til evig tid, ditt minne varer ¬fra slekt til slekt.
14Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion; for nå er timen kommet, tiden da du vil vise din nåde.
15Dine tjenere elsker steinene ¬på Sion og ynkes over grushaugene.
16Folkeslag skal frykte ¬Herrens navn, alle jordens konger ¬din herlighet.
17For Herren vil bygge Sion ¬opp igjen og vise seg i sin herlighet.
18Han hører på de elendiges bønn og ringeakter dem ikke.
19Dette er skrevet ¬for kommende slekter, et nyskapt folk ¬skal prise Herren.
20For Herren ser ned ¬fra sin hellige høysal, fra himmelen skuer han ¬ned på jorden.
21Han vil lytte ¬til fangenes sukk og løslate dem ¬som er viet til døden.
22Så skal Herrens navn ¬forkynnes på Sion, hans lov og pris i Jerusalem,
23når folkeslag og kongeriker samler seg for å tjene Herren.
24Han har svekket ¬min kraft på veien og forkortet mine dager.
25Jeg ber: Min Gud, ¬ta meg ikke bort midt i min levetid! Fra slekt til slekt er dine år.
26Du grunnla jorden ¬i gammel tid, himmelen er et verk ¬av dine hender.
27De skal gå til grunne, ¬men du forblir. De skal alle eldes ¬som en kledning, du skifter dem ut som klær. De skiftes ut,
28men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
29Dine tjeneres barn ¬får bo i fred, deres ætt skal bestå ¬for ditt åsyn.