Psalms 102
1 Bønn til bruk for en lidende, når han er kraftløs og klager sin nød for Herren.
2 Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg!
3 Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg og svar når jeg roper!
4 For mine dager svinner ¬som røk, mine lemmer brenner som ild.
5 Mitt hjerte er slått ¬og visnet som gress, for jeg har glemt ¬å spise mitt brød.
6 Jeg sukker og stønner, jeg er bare skinn og ben.
7 Jeg ligner pelikanen ¬i ødemarken, er blitt som uglen på øde steder.
8 Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl ¬på taket.
9 Mine fiender håner meg ¬hele dagen; de som gjør narr av meg, bruker mitt navn til å forbanne.
10 Jeg må spise aske som brød, jeg blander min drikk ¬med tårer,
11 fordi du er vred ¬og harm på meg; du har jo grepet meg ¬og slengt meg bort.
12 Min dag heller, skyggen blir lang, jeg visner bort som gress.
13 Men du, Herre, troner ¬til evig tid, ditt minne varer ¬fra slekt til slekt.
14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion; for nå er timen kommet, tiden da du vil vise din nåde.
15 Dine tjenere elsker steinene ¬på Sion og ynkes over grushaugene.
16 Folkeslag skal frykte ¬Herrens navn, alle jordens konger ¬din herlighet.
17 For Herren vil bygge Sion ¬opp igjen og vise seg i sin herlighet.
18 Han hører på de elendiges bønn og ringeakter dem ikke.
19 Dette er skrevet ¬for kommende slekter, et nyskapt folk ¬skal prise Herren.
20 For Herren ser ned ¬fra sin hellige høysal, fra himmelen skuer han ¬ned på jorden.
21 Han vil lytte ¬til fangenes sukk og løslate dem ¬som er viet til døden.
22 Så skal Herrens navn ¬forkynnes på Sion, hans lov og pris i Jerusalem,
23 når folkeslag og kongeriker samler seg for å tjene Herren.
24 Han har svekket ¬min kraft på veien og forkortet mine dager.
25 Jeg ber: Min Gud, ¬ta meg ikke bort midt i min levetid! Fra slekt til slekt er dine år.
26 Du grunnla jorden ¬i gammel tid, himmelen er et verk ¬av dine hender.
27 De skal gå til grunne, ¬men du forblir. De skal alle eldes ¬som en kledning, du skifter dem ut som klær. De skiftes ut,
28 men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
29 Dine tjeneres barn ¬får bo i fred, deres ætt skal bestå ¬for ditt åsyn.