1En einstøing følger ¬sin egen lyst, med stort hell ypper han strid.
2Dåren bryr seg ikke om innsikt, han vil bare vise ¬hva han tenker selv.
3Med ugudelig mann ¬følger ringeakt, og med skam følger spott.
4En manns ord ¬er som dypt vann, og visdommens kilde er lik en bekk som veller fram.
5Det er ille å holde ¬med skyldig mann og drive den rettferdige bort ¬fra retten.
6Dårens lepper volder strid, og hans munn roper etter riset.
7Dårens munn er til skade ¬for ham selv, og leppene er en felle for ham.
8Baktalerens ord ¬er som lekre retter, de synker ned i kroppen.
9Den som er lat i sitt arbeid, er en bror av ham ¬som ødelegger.
10Herrens navn ¬er et festningstårn, den rettferdige løper dit ¬og blir berget.
11Den rikes gods ¬er hans faste borg, i hans tanke er det ¬som en kneisende mur.
12Før mannen faller, ¬er han stolt i hjertet, forut for ære går ydmykhet.
13At noen svarer før han har hørt, er dumt og til skam for ham.
14Motet holder mannen oppe ¬i sykdom, men motløshet, hvem kan ¬bære den?
15Den kloke skaffer seg ¬kunnskap, de vise legger vinn ¬på å høre og lære.
16Gaver åpner vei for mannen og fører ham fram for de store.
17Den som taler først i en sak, ¬har rett inntil motparten kommer ¬og gransker hans ord.
18Loddkasting gjør ende ¬på tretter, den avgjør strid ¬mellom mektige menn.
19Når en bror har lidd urett, er han verre å vinne ¬enn en festning; å trette med ham er som bom ¬for en borg.
20Magen blir mett ¬av munnens frukt, av det som leppene bærer fram.
21Tungen har makt ¬over død og liv, og de som gjerne bruker den, ¬får nyte dens frukt.
22Den som finner en kone, ¬finner lykken; han har fått velvilje hos Herren.
23Den fattige kommer ¬med ydmyk bønn, den rike svarer med harde ord.
24Det kan gå galt med en mann ¬som har venner, men det fins venner ¬mer trofaste enn en bror.