Proverbs 17
1 Et tørt stykke brød ¬i ro og fred er bedre enn festmåltid ¬med trette i huset.
2 Det hender at en klok trell blir herre over en dårlig sønn og får dele arven med brødrene.
3 Sølv blir smeltet i en digel og gull i en smelteovn, men hjertene er det Herren ¬som prøver.
4 Ugjerningsmannen lytter ¬til onde tunger, løgneren hører på snakk ¬som skader.
5 Den som spotter den fattige, ¬håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, ¬slipper ikke straff.
6 Barnebarn er de gamles krone, fedrene er barnas stolthet.
7 Det sømmer seg ikke for dåren å bruke store ord, enn mindre for en stormann ¬å tale løgn.
8 En lykkesten er en gave ¬for dens eier, hvor han vender seg, ¬har han lykken med seg.
9 Den som dekker over skyld, ¬legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, ¬skiller venn fra venn.
10 Skjenn virker bedre ¬på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 Den onde søker bare opprør, men et nådeløst sendebud ¬kommer til ham.
12 Det er bedre å møte en binne som har mistet sine unger, enn å møte en dåre, ¬dum som han er.
13 Når noen gjengjelder godt ¬med ondt, skal ulykken aldri vike ¬fra hans hus.
14 Å yppe strid er som å åpne ¬for vann. Stans før tretten bryter løs!
15 Både å frikjenne en skyldig og å dømme en rettferdig er en styggedom for Herren.
16 Hva hjelper penger ¬i dårens hånd? Kan han kjøpe seg visdom ¬når han mangler vett?
17 En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født ¬til å hjelpe i nød.
18 Tankeløs er den som gir ¬håndslag og borger for sin neste.
19 Den som liker trette, liker synd; og den som lager en stor dør, søker sin egen undergang.
20 Det falske hjerte finner ¬ingen lykke, er tungen svikefull, ¬kommer en i nød.
21 Sorg får den som har en dåre ¬til sønn, far til en narr har ingen glede.
22 Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben.
23 Den onde tar bestikkelser ¬ut av sin lomme, med dem vil han fordreie ¬rettens gang.
24 Den kloke har visdom for øye, dårens blikk ¬går til jordens ende.
25 En tåpelig sønn ¬er til ergrelse for sin far, til bitter sorg for henne ¬som fødte ham.
26 Det er ille ¬for rettskaffen mann å måtte betale en bot; at stormenn blir slått, ¬strir mot det som er rett.
27 Klok er den som sparer på ord, den kaldblodige ¬er en fornuftig mann.
28 Selv dåren kan regnes for vis ¬når han tier, gjelde for klok ¬når han holder munn.