1Bedre å være fattig ¬og hel i sin ferd enn å være en dåre ¬som taler løgn.
2Selv iver er nytteløs ¬når vettet mangler, og den som har hastverk, ¬trår feil.
3Mannens dumhet fører ham ¬til fall, men i sitt hjerte er han ¬bitter på Herren.
4Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister ¬den venn han har.
5Falske vitner ¬slipper ikke straff, de som farer med løgn, ¬går ikke fri.
6Mange smisker for de store, alle er venner med den ¬som er raus.
7Den fattige hates ¬av alle sine frender, ja, også vennene ¬holder seg borte. Han vil vinne dem med ord, ¬men de kommer ikke.
8Den som skaffer seg innsikt, ¬har livet kjært, den som følger fornuften, ¬finner lykken.
9Falske vitner slipper ikke straff, de som farer med løgn, ¬går til grunne.
10Det høver ikke for dåren å leve i overflod, og enda mindre for trellen å herske over fyrster.
11Klokskap gjør mennesket ¬langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.
12Kongens vrede ¬er som løvens brøl, hans velvilje ¬er som dugg i gresset.
13En tåpelig sønn er en ulykke ¬for sin far; kvinners trette ¬er som stadig takdrypp.
14Hus og gods er fedrearv, en forstandig kone ¬er en gave fra Herren.
15Latskap gjør at en synker ¬i dvale, og den som er doven, må sulte.
16Den som holder budet, ¬bevarer livet, den som ikke bryr seg om ¬sin atferd, må dø.
17Den som hjelper en stakkar, ¬låner til Herren, og Herren gir ham igjen ¬for hans velgjerning.
18Tukt din sønn ¬mens det ennå er håp, men la deg ikke rive med ¬så du dreper ham.
19Den som lar sinnet ta makten, ¬må bøte; hvis du vil hjelpe ham, må du gjøre det om og om igjen.
20Hør på råd ¬og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.
21I menneskets hjerte er det ¬mange tanker, men Herrens beslutning ¬står fast.
22Det en venter av mennesket, ¬er troskap; det er bedre å være fattig ¬enn å fare med løgn.
23Frykt for Herren fører til liv, mett kan en gå til nattens hvile uten å rammes av noe vondt.
24Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp ¬til munnen engang.
25Når du slår en spotter, ¬blir den uerfarne klok, refser du den forstandige, ¬får han større innsikt.
26Den som er hard mot sin far og jager bort sin mor, er en dårlig og skamløs sønn.
27Hold opp med å høre ¬på formaning, min sønn, så går du glipp av de ord ¬som gir kunnskap.
28Et svikefullt vitne håner retten, de gudløses munn er grådig ¬etter ondskap.
29Straff er fastsatt ¬for dem som spotter, og pryl for dårenes rygg.