1Ve den blodige byen! Den er full av løgn og vold, aldri holder den opp å røve.
2Hør svepesmell ¬og larmende hjul, galopperende hester ¬og slingrende vogner,
3ryttere som stormer fram. Lynende sverd ¬og blinkende spyd, mengder av drepte, ¬hauger av lik, ingen ende på falne kropper – en snubler over dem.
4Og dette skjer på grunn av all den utukt ¬hun drev, den fagre ¬og trollkyndige skjøge. Hun gjorde folkeslag til treller ¬med sin utukt og slavebandt stammer ¬med sin trolldomskunst.
5Se, jeg skal komme over deg, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud. Jeg løfter skjørtet opp ¬for ditt ansikt og viser folkene din nakenhet og rikene din skam.
6Jeg kaster skitt på deg ¬og vanærer deg og stiller deg til skue.
7Alle som ser deg, ¬skal rømme fra deg og si: «Ninive er herjet, hvem har medynk ¬med henne?» Hvor skal jeg finne noen til å trøste deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, ¬omgitt av vann, som hadde havet ¬til festningsvoll og vannet som sin mur?
9Byen fikk sin veldige styrke fra Nubia og Egypt, Put og Libya kom den til hjelp.
10Folket der ble likevel bortført og måtte gå i fangenskap. Selv deres småbarn ble knust på alle gatehjørnene. Om adelsmenn ¬ble det kastet lodd, og alle stormenn ¬ble lagt i lenker.
11Også du skal bli drukken så du går fra sans og samling. Også du må søke vern ¬mot fienden.
12Alle dine festninger er som fikentrær med tidligfrukt. Så snart en rister dem, ¬faller de ned i munnen på den ¬som vil spise dem.
13Se, ditt krigsfolk ¬er som kvinner. Portene i landet ditt er åpnet vidt for fienden. Ild har fortært ¬dine portbommer.
14Øs opp vann før du beleires, sett borgene i stand! Tråkk mudder, stamp leire, ta mursteinsformen fram!
15Du skal fortæres av ild, sverdet skal utrydde deg, lik gresshoppelarven ¬ete deg opp, om dere er mange ¬som gresshoppelarver, tallrike ¬som en gresshoppesverm!
16Dine kjøpmenn er flere ¬enn himmelens stjerner. Larvene kaster hammen og flyr.
17Dine oppsynsmenn er tallrike ¬som gresshopper, du har en sverm av skrivere. De slår seg ned på muren når dagen er blitt sval; når solen renner, flyr de bort, og ingen vet hvor de er.
18Dine høvdinger blunder, ¬Assurs konge, dine stormenn sover. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler det inn.
19Det fins ikke lindring ¬for din skade, ulegelig er ditt sår. Alle som får høre om deg, skal klappe i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?