Bible

1 Ve den blodige byen! Den er full av løgn og vold, aldri holder den opp å røve. 2 Hør svepesmell ¬og larmende hjul, galopperende hester ¬og slingrende vogner, 3 ryttere som stormer fram. Lynende sverd ¬og blinkende spyd, mengder av drepte, ¬hauger av lik, ingen ende på falne kropper – en snubler over dem. 4 Og dette skjer på grunn av all den utukt ¬hun drev, den fagre ¬og trollkyndige skjøge. Hun gjorde folkeslag til treller ¬med sin utukt og slavebandt stammer ¬med sin trolldomskunst. 5 Se, jeg skal komme over deg, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud. Jeg løfter skjørtet opp ¬for ditt ansikt og viser folkene din nakenhet og rikene din skam. 6 Jeg kaster skitt på deg ¬og vanærer deg og stiller deg til skue. 7 Alle som ser deg, ¬skal rømme fra deg og si: «Ninive er herjet, hvem har medynk ¬med henne?» Hvor skal jeg finne noen til å trøste deg? 8 Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, ¬omgitt av vann, som hadde havet ¬til festningsvoll og vannet som sin mur? 9 Byen fikk sin veldige styrke fra Nubia og Egypt, Put og Libya kom den til hjelp. 10 Folket der ble likevel bortført og måtte gå i fangenskap. Selv deres småbarn ble knust på alle gatehjørnene. Om adelsmenn ¬ble det kastet lodd, og alle stormenn ¬ble lagt i lenker. 11 Også du skal bli drukken så du går fra sans og samling. Også du må søke vern ¬mot fienden. 12 Alle dine festninger er som fikentrær med tidligfrukt. Så snart en rister dem, ¬faller de ned i munnen på den ¬som vil spise dem. 13 Se, ditt krigsfolk ¬er som kvinner. Portene i landet ditt er åpnet vidt for fienden. Ild har fortært ¬dine portbommer. 14 Øs opp vann før du beleires, sett borgene i stand! Tråkk mudder, stamp leire, ta mursteinsformen fram! 15 Du skal fortæres av ild, sverdet skal utrydde deg, lik gresshoppelarven ¬ete deg opp, om dere er mange ¬som gresshoppelarver, tallrike ¬som en gresshoppesverm! 16 Dine kjøpmenn er flere ¬enn himmelens stjerner. Larvene kaster hammen og flyr. 17 Dine oppsynsmenn er tallrike ¬som gresshopper, du har en sverm av skrivere. De slår seg ned på muren når dagen er blitt sval; når solen renner, flyr de bort, og ingen vet hvor de er. 18 Dine høvdinger blunder, ¬Assurs konge, dine stormenn sover. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler det inn. 19 Det fins ikke lindring ¬for din skade, ulegelig er ditt sår. Alle som får høre om deg, skal klappe i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?