Bible

1 Dette er de domsord som profeten Habakkuk fikk i sine syner. 2 Hvor lenge, Herre, ¬skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser? 3 Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare ødeleggelse ¬og vold, det kommer til strid og trette. 4 Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram. For gudløse omringer ¬de rettvise, og dermed blir retten forvrengt. 5 Gi akt på folkene, se dere om, lamslått av undring! For mens dere lever, ¬gjør jeg en gjerning – dere ville ikke tro det ¬om det ble fortalt! 6 Se, jeg vekker kaldeerne, det harde og voldsomme folket som farer vidt omkring ¬på jorden og tar andres boliger i eie. 7 Grufulle og skremmende er de; de avgjør selv sin rett ¬og sin ære. 8 Deres hester er raskere ¬enn leoparder, de løper fortere ¬enn steppeulver. Deres ryttere sprenger fram, deres ridehester kommer ¬fra fjerne land. Som ørnen på jakt etter føde 9 kommer de alle ¬for å gjøre voldsverk. Stridslystne går de på, de samler fanger som sand. 10 De spotter konger, og høvdinger er til latter ¬for dem. De ler av hver festning, kaster opp en voll og tar den. 11 Så drar de sin vei ¬og blir borte som vinden. De gjør sin egen styrke ¬til sin gud. 12 Er ikke du fra gammel tid, Herre, min hellige Gud, du som aldri dør? Du, Herre, ¬har satt dem til å straffe, du, vår klippe, ¬har sendt dem for å tukte. 13 Ditt blikk er for rent ¬til å se på det onde, og ulykke orker du ikke å se. Hvorfor bærer du da over ¬med de troløse og tier når gudløse sluker dem som er rettferdigere ¬enn de selv? 14 Du gjør med mennesket ¬som med fisken i sjøen, som med krypet uten hersker. 15 De drar dem alle opp ¬med krok og haler dem inn med not, de samler dem i garnet. Derfor er de jublende glade. 16 Derfor ofrer de til noten og brenner røkelse for garnet. For fangsten disse gir dem, ¬er fet, og nærende er føden. 17 Skal de da alltid få tømme ¬sin not og uten skånsel gjøre ende ¬på folkeslag?