Habakkuk 2
1 Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post ¬og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage.
2 Da gav Herren meg dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett!
3 For synet venter på sin tid, det jager mot enden ¬og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert ¬og uteblir ikke.
4 Se, frekk og uærlig er han. Men den rettferdige ¬skal leve ved sin tro.
5 Rikdommen skal svikte ¬den stolte, han skal ikke nå sitt mål. Som dødsriket ¬spiler han opp sitt gap, umettelig er han som døden. Han soper til seg alle folk og samler folkeslagene til seg.
6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, en sang full av spottord og si: «Ve den som samler ¬det andre eier – hvor lenge? – som soper til seg pantegods!»
7 Dine kravsmenn ¬reiser seg brått, de som vil presse deg, våkner. Da skal du bli deres bytte
8 fordi du har plyndret ¬mange folk. Alle andre folk skal plyndre deg fordi du tok menneskers blod, gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
9 Ve den som samler urett vinning i sitt hus fordi han vil legge sitt rede høyt og berge seg fra ulykkens hånd!
10 Du har lagt planer ¬til skam for ditt hus og gjort ende på mange folk, du har forbrutt ditt liv.
11 For steinen i muren skal rope og bjelken i treverket gi svar.
12 Ve den som bygger en by ¬med bloddåd og reiser en borg med urett
13 – er ikke dette fra Herren, ¬Allhærs Gud? – så folkeslag må streve for ilden og nasjonene slite for intet.
14 For jorden skal fylles med kunnskap ¬om Herrens herlighet, likesom vannet ¬dekker havbunnen.
15 Ve den som skjenker sin neste, som blander gift i drikken, ja, gjør ham drukken for å se hans nakne kropp.
16 Du blir mett av skam ¬og ikke av ære. Så drikk også du, ¬og rav omkring! Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg, og din ære skal skjules av skam.
17 Ditt voldsverk mot Libanon skal komme over deg selv. Du skal knuses ¬fordi du mishandlet dyr, fordi du utøste ¬menneskers blod og gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
18 Hva gagner et gudebilde selv om det er skåret ¬av en mester? Hva gagner et støpt bilde som gir falske svar, om enn mesteren stoler ¬på sitt verk, de stumme gudene ¬han har laget?
19 Ve den som sier til stokken: ¬«Våkn opp!» – til en målløs stein: ¬«Stå opp!» Skulle den gi rettledning? Visst er den kledd i gull og sølv, men ånd er det ikke i den.
20 Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden!