1Ve dem som tenker ut urett og planlegger ¬onde gjerninger mens de ligger på sitt leie! De setter det i verk ¬når dagen gryr, fordi det står i deres makt.
2De trår etter marker ¬og røver dem, de vil ha hus og tar dem. De slår under seg mann og hus, bonden og hans eiendom.
3Derfor sier Herren: Jeg tenker ut en ulykke ¬mot denne slekt, den kan dere aldri fri dere fra. Dere skal ikke lenger ¬gå stolte omkring, for dette blir en ond tid.
4Den dagen skal de synge ¬en nidvise og stemme i en klagesang ¬over dere. «Det er ute med oss,» skal de si, «vi er herjet og ødelagt! Mitt folks jordlodd skifter eier. Å, han har tatt våre marker ¬fra oss og delt dem ut til frafalne!»
5Da skal det ikke være noen ¬i Herrens forsamling som kaster lodd ¬og deler ut jord til dere.
6«Hold opp med å preke!» ¬sier de. «Ingen må preke slik. Tar skjellsordene aldri slutt?»
7Hvordan er det du taler, ¬Jakobs hus? Har Herren mistet ¬tålmodigheten? Er det slik han handler? Har jeg ikke vennlige ord til dem som ferdes rett?
8Men mitt folk har lenge opptrådt som fiender. Dere drar kappen ¬av fredelige folk; de som vandrer trygt, ¬blir krigsfanger.
9Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alle tider tatt min ære fra deres barn.
10Stå opp og dra bort herfra! Dette er ikke noe hvilested, for her er urenhet som volder skade og forderv.
11Kom det en mann ¬som fór med løst snakk og talte løgn og bedrag: «Jeg spår for deg om vin ¬og drikk», se, det var en profet ¬for dette folket!
12Jeg vil samle dere alle, Jakob. Jeg vil samle Israels rest, føre dem sammen ¬som sauer i en kve, som en bøling på beite, – en støyende flokk ¬av mennesker.
13Han som bryter vei, ¬går foran dem; de trenger gjennom porten og drar ut av den. Deres konge går foran dem, Herren selv går i spissen ¬for dem.