1Jeg sa: Hør nå, ¬Jakobs høvdinger, dere styresmenn i Israel! Skulle ikke dere vite hva som er lov og rett?
2Men dere hater det gode ¬og elsker det onde. Dere flår huden av folk og river kjøttet av knokene.
3De eter kjøttet av mitt folk, flår skinnet av ¬og knuser deres ben. De brer det ut som i en gryte, som kjøttet i en kjele.
4Når de så roper til Herren, svarer han dem ikke. Da skjuler han ansiktet for dem, fordi de har gjort ondt.
5Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk på villspor, som forkynner fred og lykke bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem ¬munnen full:
6Derfor skal det komme ¬over dere en natt uten syner og mørke uten spådom. Solen skal synke for profetene, og dagen blir mørk ¬omkring dem.
7Da skal seerne bli til skamme og spåmennene stå der ¬med vanære. De skal skjule skjegget, ¬alle sammen, for det kommer ikke svar ¬fra Gud.
8Men jeg, jeg er full av styrke, av Herrens Ånd, ¬av rett og kraft, så jeg kan tale til Jakob om det onde han har gjort, til Israel om hans synd.
9Hør dette, høvdinger ¬i Jakobs ætt, dere styresmenn i Israel, dere som avskyr rettferd og gjør det rette kroket,
10som bygger Sion med bloddåd og Jerusalem med urett!
11Der dømmer høvdingen ¬for betaling, presten tar lønn for å lære, og profeten spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren ¬og sier: «Er ikke Herren ¬midt iblant oss? Det hender ikke oss ¬noe vondt.»
12Derfor skal Sion ¬– for deres skyld – pløyes som en åker. Jerusalem skal bli en steinhaug og tempelberget ¬en skogkledd ås.