Micah 1
1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, de syner han fikk om Samaria og Jerusalem.
2 Hør, alle dere folkeslag! Lytt, du jord, og alt som finnes der! Herren skal være vitne ¬mot dere, vitne fra sitt hellige tempel.
3 Se, Herren går ut fra sin bolig, stiger ned og skrider fram over jordens høyder.
4 Fjellene smelter under ham, og dalene slår sprekker, som voks når det smelter i ild, som vann når det styrter ¬utfor stup.
5 Alt dette skjer ¬fordi Jakob er falt fra, fordi Israel har syndet. Hva er da Jakobs frafall? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas synd? Er det ikke Jerusalem?
6 Men jeg skal gjøre Samaria ¬til en steinrøys og byens mark til vingårdsjord. Jeg velter steinene ned i dalen og legger byens grunnvoller ¬bare.
7 Alle gudebildene der ¬skal knuses og horegavene brennes i ild, avgudsbildene gjør jeg ¬til intet. Med horelønn er de samlet, og til horelønn skal de bli.
8 Derfor må jeg klage og jamre, gå barføtt og naken omkring, klage som sjakalen og jamre som strutsen.
9 For et slag har rammet Juda, og såret kan ikke leges. Det har nådd til mitt folks port, like til Jerusalem.
10 Fortell ikke dette i Gat! Hold opp med gråt og skrik! Velt dere i støvet i Bet-Leafra!
11 Dra nakne og vanæret bort, dere som bor i Sjafir! Innbyggerne i Sa’anan våger seg ikke ut. Bet-Ha’esels klagerop river grunnen bort under dere.
12 Hvordan kan folket i Marot vente seg noe godt, når ulykke fra Herren slår ned ved Jerusalems port?
13 Spenn hestene for vognen, borgere i Lakisj! Dere ble opphav til Sions synd. Hos dere er Israels frafall Πfinne.
14 La Moresjet-Gat ¬få avskjedsgave! Som en sviktende bekk er husene i Aksib ¬for Israels konger.
15 Enda en gang sender jeg en erobrer mot dere, ¬folk i Maresja. Han kommer til Adullam, ¬Israels pryd.
16 Klipp deg snau, rak håret av i sorg over dine barn! Gjør ditt hode snaut som et gribbehode; for barna er ført bort fra deg!