Bible

1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm. 2 Han bad til Herren: «Å, Herre! Var det ikke det jeg tenkte da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor prøvde jeg først å rømme til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan, så du ikke lar ulykken komme. 3 Men nå, Herre, ta mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.» 4 Men Herren svarte: «Har du grunn til å være harm?» 5 Jona var gått ut av byen og hadde slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen. 6 Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona og kaste skygge over hans hode for å fri ham fra hans mismot. Jona hadde stor glede av ricinus-busken. 7 Men ved daggry neste morgen sendte Gud en orm, og den stakk ricinus-busken så den visnet. 8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han ble helt utmattet. Han ønsket seg døden og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.» 9 Men Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være harm over ricinus-busken?» Han svarte: «Ja, jeg har så god grunn til å være harm at jeg kunne dø.» 10 Da sa Herren: «Du er bedrøvet over ricinus-busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. 11 Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også fins en mengde dyr?»