Bible

1 Mannen må trelle og slite ¬på jorden, som en leiekars dager ¬er hans liv. 2 Han ligner trellen ¬som stønner etter skygge, arbeidskaren som venter ¬på sin lønn. 3 Slik ble måneder med møye ¬min lodd, netter med lidelse ¬ble min lagnad. 4 Hver gang jeg legger meg, ¬tenker jeg bare: «Når kan jeg stå opp igjen?» Kvelden blir lang, ¬jeg ligger urolig helt til det lysner av dag. 5 Min kropp er dekket ¬med verkesår og skorper, huden blir skrukket og brister. 6 Mine dager flyr fortere ¬enn veverens skyttel, de går til ende uten håp. 7 Husk at mitt liv er som et pust! Aldri mer får jeg oppleve lykke. 8 Den som ser meg nå, ¬ser meg aldri igjen, kaster du et blikk på meg, ¬er jeg borte. 9 En sky løses opp og blir borte, og slik er det med den ¬som går til dødsriket, han stiger aldri opp igjen. 10 Han får ikke vende tilbake ¬til sitt hus, hans hjemsted ser ham ¬aldri mer. 11 Så legger jeg heller ikke bånd ¬på min munn, men jeg vil tale ¬med angst i sinnet og klage i bitter sjelekval. 12 Er jeg et hav eller havuhyre siden du setter vakt over meg? 13 Når jeg sier: ¬«Sengen skal være min trøst, mitt leie skal dempe min klage,» 14 da skremmer du meg ¬med drømmer og gjør meg redd med syner. 15 Aller helst vil jeg kveles. Heller døden enn disse smerter! 16 Jeg er lei av dette! ¬Jeg lever ikke evig. La meg være! ¬Mine dager er som et pust. 17 Hva er et menneske ¬siden du akter det høyt og bryr deg så mye om det? 18 Du ser til det hver morgen og prøver det hvert øyeblikk. 19 Tar du ikke snart blikket ¬fra meg og gir meg ro, ¬så jeg kan svelge mitt spytt? 20 Har jeg syndet, ¬hva skader det deg, du som vokter på menneskene? Hvorfor gjør du meg ¬til skyteskive for deg? Jeg er blitt til byrde ¬for meg selv. 21 Hvorfor vil du ikke tilgi ¬min synd og bære over med min skyld? For nå må jeg legge meg ¬i støvet; leter du etter meg, ¬er jeg ikke mer.