Job 5
1 Rop bare! ¬Er det noen som svarer? Hvem av de hellige ¬vender du deg til?
2 Ergrelse tar livet av dåren, harme dreper den godtroende.
3 Jeg så en dåre som slo rot, men brått måtte jeg forbanne ¬hans bolig.
4 Hans barn var hjelpeløse, knust i porten, ¬uten redningsmann.
5 De sultne spiste opp ¬det han avlet, de tok det tilmed blant torner; og de tørste snappet ¬etter hans gods.
6 Ja, ulykke vokser ikke av mold, og møye gror ikke opp ¬av jorden.
7 Men mennesket er født ¬til møye, likesom gnister flyr høyt ¬i været.
8 Men jeg, jeg ville vende meg ¬til Gud og overgi min sak til ham.
9 Han gjør storverk ¬som ingen kan granske, og under som ingen kan telle.
10 Han lar det regne på jorden og sender vann ¬ut over markene.
11 Han reiser opp folk ¬fra ringe kår, løfter og berger ¬dem som sørger.
12 Han krysser de klokes planer, så deres gjerning ikke lykkes.
13 Han fanger de vise ¬med all deres kløkt, de listige legger ¬forhastede planer.
14 Om dagen støter de på mørke, ved middag famler de ¬som om natten.
15 De fattige berger han ¬fra kvasse sverd, ut av hendene på de sterke.
16 Da blir det håp for småkårsfolk, ondskap må lukke sin munn.
17 Ja, sæl er den ¬som blir refset av Gud. Den Allmektiges tukt ¬skal du ikke forakte.
18 For sårer han, ¬forbinder han også; og slår han, ¬leger han med sin hånd.
19 Seks ganger berger han deg ¬fra trengsel, den sjuende skal ulykken ¬ikke nå deg.
20 I hungersnød frir han deg ¬fra døden og i krig fra kvasse sverd.
21 Tungens svepe skal ikke nå deg, du skal ikke frykte ¬når ulykken kommer.
22 Du kan le av herjing og hunger og trenger ikke frykte ¬de ville dyr i landet.
23 For du har pakt ¬med steinene på marken, og villdyrene ¬holder fred med deg.
24 Du merker at ditt telt står trygt, du ser over din bolig, ¬og ingenting mangler.
25 Du får se at din ætt blir stor, dine ætlinger tallrike ¬som plantene på jorden.
26 I fullmoden alder ¬skal du gå i graven, som kornband samles ¬når tiden er inne.
27 Ja, dette har vi gransket, ¬og slik er det. Det skal du høre og merke deg!