1Jeg har gjort en avtale ¬med mine øyne at jeg ikke skal se ¬på noen jomfru.
2Hvilken lodd fikk jeg ellers ¬av Gud i himmelen, hvilken arv fra Den Allmektige ¬i det høye?
3Ulykke rammer jo den ¬som gjør urett, og vanlagnad den ¬som gjør ondt.
4Ser ikke Gud ¬hvordan jeg ferdes, teller han ikke alle ¬mine skritt?
5Skulle jeg ha fart med svik og vært rask på foten ¬til å bedra?
6La Gud bare veie meg ¬på rettferds vekt, så skal han skjønne ¬at jeg er hel i min ferd.
7Hvis jeg har bøyd av fra veien og med øynene fulgt ¬mitt hjertes lyst, hvis det er noen flekk ¬på mine hender,
8da kan en annen få spise ¬det jeg har sådd, og grøden kan rykkes opp ¬med roten.
9Har jeg latt meg dåre ¬av noen kvinne, har jeg stått på lur ¬ved min nestes dør,
10da kan min kone male korn ¬for en annen og andre få bøye seg ned ¬over henne!
11For det ville være skamløs ferd, en misgjerning ¬som fører til straff,
12ja, en ild som fortærer ¬like til avgrunnen; den ville ødelegge ¬hele min avling.
13Har jeg krenket retten ¬når jeg hadde sak med min trell ¬eller trellkvinne,
14hva skal jeg da gjøre når Gud står opp som dommer, hva skal jeg svare ¬når han gransker saken?
15Han som skapte meg i mors liv, har ikke han også skapt ¬den andre? Er det ikke den samme Gud som har formet oss begge ¬i mors liv?
16Har jeg nektet småkårsfolk ¬det de ønsket, og slokket glansen ¬i en enkes øyne?
17Har jeg spist mitt brød alene, så farløse ikke fikk smake det?
18Nei, som en far ¬har jeg fostret dem helt fra ungdommen av, fra første stund ¬har jeg tatt meg av enker.
19Orket jeg å se på at noen flakket omkring uten klær, at den fattige ikke hadde ¬et teppe?
20Måtte han ikke velsigne meg fordi han fikk varme hoftene med ull fra lammene mine?
21Har jeg løftet min hånd ¬mot en farløs når jeg var viss på ¬å få medhold i retten,
22da la mitt skulderblad løsne ¬fra nakken og armen min gå av ledd!
23For da ble jeg rammet av redsel ¬fra Gud, jeg kunne ikke stå meg ¬mot hans velde.
24Har jeg satt min lit til gull eller sagt at jeg stoler ¬på det fine gull?
25Har jeg gledet meg ¬fordi rikdommen økte, fordi jeg vant mye gods ¬med min hånd?
26Når jeg så at sollyset ¬strålte fram og at månen steg opp ¬i sin glans,
27da lot jeg meg aldri forlede til å hylle dem ¬med hemmelige kyss.
28Nei, det ville ha vært ¬en misgjerning som fortjente straff; da hadde jeg fornektet Gud ¬i det høye.
29Har jeg gledet meg ¬over min fiendes fall eller jublet når ulykken ¬rammet ham?
30Jeg lot aldri min munn ¬få synde slik at jeg forbannet ham ¬og ønsket ham døden.
31Mine husfolk kan sannelig si: «Var det noen ¬som ikke fikk spise seg mett av kjøttet på hans bord?»
32Og aldri måtte ¬en fremmed ligge utenfor huset mitt om natten; jeg åpnet dørene ¬for vandringsmenn.
33Har jeg skjult mine synder, ¬slik folk pleier gjøre, og gjemt min skyld ¬ved barmen,
34fordi jeg var redd for mengden, knust av stammefrenders ¬forakt, så jeg holdt meg i ro ¬og ikke gikk ut?
35Å, om noen ville høre på meg! Se, her er min underskrift – nå kan Den Allmektige ¬svare meg! Bare jeg også hadde det skrivet som min motpart har satt opp!
36Da ville jeg ta det ¬på min skulder, sette det som et diadem ¬på mitt hode!
37Jeg ville gjøre regnskap ¬for mitt liv og møte ham som en fyrste.
38Hvis min åker skriker imot meg og alle dens plogfurer gråter,
39hvis jeg uten vederlag har tært ¬på dens kraft og gjort livet tungt ¬for dens eiere,
40da la det gro klunger ¬istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her slutter Jobs tale.