Bible

1 Nå holdt de tre mennene opp med å svare Job, fordi han mente at han hadde rett i forhold til Gud. 2 Da ble Elihu brennende harm på Job. Elihu var sønn av Barakel fra Bus, av slekten Ram. Han ble harm på Job fordi han mente at han hadde rett mot Gud. 3 Han ble også sint på de tre vennene, fordi de ikke hadde noe å svare og således gav Gud urett. 4 Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han. 5 Men da han så at det ikke fantes svar i deres munn, ble han brennende harm. 6 Så tok Elihu, sønn av Barakel fra Bus, til orde og sa: Jeg er ung av år, ¬og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig ¬tilbake, jeg våget ikke å si min mening. 7 Jeg tenkte: «La alderen tale og de mange år ¬forkynne visdom!» 8 Men det er ånden i mennesket og Den Allmektiges pust ¬som gir dem innsikt. 9 Det er ikke alderen ¬som gir visdom, de gamle vet ikke alltid ¬hva som er rett. 10 Derfor sier jeg: Hør på meg! Jeg vil også få si min mening. 11 Jeg har ventet på ¬at dere skulle tale og lyttet etter forstandige ord, mens dere tenkte på ¬hva dere skulle si. 12 Jeg la nøye merke til dere, men ingen har gjendrevet Job, ingen har svart på hans ord. 13 Si ikke: «Vi fant visdom ¬hos ham. Det er bare Gud ¬og ikke noe menneske som kan gjendrive ham.» 14 Han har ikke rettet sin tale ¬til meg, og jeg vil ikke svare ham ¬slik dere gjorde. 15 De er målløse ¬og svarer ikke mer, ordene svikter dem helt. 16 Skal jeg vente når de ikke taler, når de står der ¬og ikke kan svare? 17 Jeg for min del ¬vil også ta til orde også jeg vil si min mening. 18 For jeg er full av ord, ånden i mitt indre driver meg. 19 Mitt indre er lik vin ¬som ikke er åpnet, lik nyfylte skinnsekker ¬som holder på å revne. 20 Nå må jeg tale så jeg kan få luft, jeg vil åpne mine lepper ¬og ta til orde. 21 Jeg tar ikke parti for noen, vil ikke smigre et menneske; 22 for jeg skjønner meg ikke ¬på smiger. Ellers kunne min skaper ¬snart rive meg bort.