1Gå omkring ¬i Jerusalems gater og legg merke til hva dere ser, let på torg og plasser om dere kan finne noen, om det finnes en eneste ¬som gjør rett og legger vinn på trofasthet, så jeg kan tilgi folket i byen.
2De sier nok ¬«så sant Herren lever», likevel sverger de falskt.
3Herre, du ser jo etter trofasthet. Om du slår dem, ¬kjenner de ingen smerte, om du nesten gjør ende på dem, vil de ikke ta imot tukt. De gjør ansiktet hardere ¬enn stein og nekter å vende om.
4Jeg tenkte: ¬Det er bare småkårsfolk, de bærer seg tåpelig at; for de kjenner ikke Herrens vei, den rett deres Gud krever.
5Nå vil jeg gå til de store og tale med dem; de kjenner jo Herrens vei, den rett deres Gud krever. Men de har alle brutt åket og slitt lenkene i stykker.
6Derfor skal løven fra skogen ¬slå dem ned, steppeulven skal herje ¬blant dem; ved byene ligger leoparden ¬på lur, alle som går ut, blir revet i hjel. For tallrike ¬er deres overtredelser, gang på gang har de falt fra.
7Hvorfor skulle jeg tilgi deg? Dine sønner har forlatt meg og sverget ved guder ¬som ikke er til. Jeg gav dem det de trengte, ¬men de drev hor, og samlet seg i horehuset.
8De er brunstige, velnærte ¬hester, hver mann vrinsker ¬etter naboens kone.
9Skulle jeg ikke kreve dem ¬til regnskap for dette? lyder ordet fra Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et folk som dette?
10Stig opp på byens terrasser, ødelegg dem, men ikke helt! Ta bort vinrankene der, for de hører ikke Herren til.
11Ja, de har vært troløse mot meg, både Israels og Judas ætt, lyder ordet fra Herren.
12De fornekter Herren og sier: «Han gjør ingen ting; ulykken kommer ikke over oss, sverd og sult skal vi ikke se.
13Profetene skal bli til vind; Herrens ord er ikke i dem, derfor skal det gå dem slik.»
14Derfor sier Herren, ¬Allhærs Gud: Fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord ¬i din munn til ild og dette folket til ved som ilden skal fortære.
15Nå sender jeg mot dere, ¬Israels ætt, et folk som kommer ¬langt bortefra, lyder ordet fra Herren. Det er et uovervinnelig folk, et folk fra gammel tid. Du kjenner ikke deres språk og skjønner ikke hva de sier.
16Deres pilekogger ¬er som en åpen grav, kjemper er de alle sammen.
17De eter opp ditt korn og brød, de eter dine sønner og døtre, de eter opp ditt småfe og storfe, de eter dine vintrær ¬og fikentrær. Dine festningsbyer ¬som du stoler på, skal de ødelegge med sverd.
18Men selv i de dager, lyder ordet fra Herren, vil jeg ikke helt gjøre ende på dere.
19Og når dere spør: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» da skal du svare dem: «Likesom dere forlot meg og dyrket fremmede guder i deres eget land, skal dere nå tjene fremmede i et land som ikke tilhører dere.»
20Kunngjør dette i Jakobs ætt, og rop det ut i Juda:
21Hør dette, du uvettige folk som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, og ører, men ikke hører.
22Vil dere ikke ha age for meg eller skjelve for mitt ansikt? lyder ordet fra Herren, jeg som gav havet ¬en sandstrand til grense, en evig ordning ¬som det ikke kan krenke. Om det bryter på, ¬har det ingen makt, om bølgene bruser, ¬når de ikke over.
23Men dette folket har et trassig og gjenstridig sinn, de har veket av og gått sin vei.
24De sier ikke med seg selv: «La oss frykte Herren vår Gud, han som sender regn i rette tid, både høstregn og vårregn, og sørger for at vi kan høste inn i de ukene som er fastsatt ¬til det.»
25Men fordi dere har gjort ondt, er dette kommet ut av lage; det er syndene deres som holder disse godene borte.
26For det finnes ugudelige menn ¬i mitt folk. De ligger på lur som når fuglefangerne ¬dukker seg ned, setter farlige snarer og fanger mennesker.
27Likesom et bur er fullt ¬av fugler, er husene deres fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike,
28tykke og fete er de. Det flyter over med onde ord. De dømmer ikke rett, tar seg ikke av farløses sak, så den kan lykkes for dem, og sørger ikke for de fattige, ¬så de får sin rett.
29Skulle jeg ikke kreve dem ¬til regnskap for dette? lyder ordet fra Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et folk som dette?
30Det er fæle, ja, grufulle ting som foregår i landet.
31Profetene spår ved Løgnen, prestene styrer og rår ¬som de vil, og mitt folk vil ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?