1Ve de trassige sønnene! lyder ordet fra Herren. De gjennomfører planer ¬som ikke er fra meg, og slutter forbund ¬uten min Ånd. Slik legger de synd til synd.
2De drar av sted til Egypt uten å rådspørre meg. De vil søke vern hos farao og finne ly i Egypts skygge.
3Men det vern dere søker ¬hos farao, skal bli til skam for dere, og det ly dere finner ¬i Egypts skygge, skal bli til vanære.
4For om Israels høvdinger ¬kommer til Soan, og dets sendemenn ¬når fram til Hanes,
5så blir de alle til skamme hos et folk ¬som ikke gagner dem, som verken er til hjelp ¬eller nytte, men bare til skam og vanære.
6Domsord om dyrene i Negev. Gjennom et land ¬med nød og trengsel, der løve og løvinne holder til, der det er hoggorm ¬og flygende slanger, fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter ¬på kamelenes pukkelrygg til et folk som det ikke er gagn i.
7Den hjelp egypterne gir, er bare vind og tomhet. Derfor kaller jeg landet «Rahab som holder seg i ro».
8Gå nå og riss dette inn på en tavle for dem. Skriv det ned i en bok, så det i kommende tider kan være et evig vitnesbyrd.
9Ja, dette er et trassig folk, sønner som farer med løgn, barn som ikke lyder ¬Herrens lov.
10Til seerne sier de: «Ikke se!» og til profetene: «Kom ikke til oss med syner ¬om det som er rett! Si oss slikt ¬som vi gjerne vil høre, la oss få hildrende syner!
11Vik av fra veien, ¬bøy av fra stien, la oss være i fred ¬for Israels Hellige!»
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere ringeakter dette ord, setter lit til vold og svik og støtter dere til det,
13derfor skal denne uretten ¬bli for dere som revnen i en høy mur: Den brer seg videre ¬helt til muren med ett, på et øyeblikk, ¬styrter sammen.
14Den knuses likesom et leirkar som blir slått i stykker ¬uten skånsel. Blant stykkene ¬finnes det ikke et skår som kan brukes ¬til å hente ild fra åren eller til å øse vann fra brønnen.
15Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit ¬skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.
16Dere sa: «Nei, med hester ¬vil vi fare av sted,» – ja, dere skal visst få fare! «og med raske vogner ¬vil vi kjøre.» – Ja, raske blir de ¬som forfølger dere!
17Tusen skal fly ¬når en eneste truer, for trusselen fra fem ¬skal dere ta flukten, til bare en rest ¬blir igjen av dere, som et samlingsmerke ¬på en fjelltopp, som merkestangen på en haug.
18Men Herren stunder etter å være nådig mot dere, derfor reiser han seg og vil vise dere miskunn. For Herren er rettens Gud. Salige er alle ¬som venter på ham!
19Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg.
20Han vil nok gi dere trengsel med lite brød og vann. Men dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei,
21og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!»
22Dine gudebilder, kledd med sølv, og dine støpte bilder, kledd med gull, vil du da holde for urene. Du slenger dem bort som noe motbydelig og sier: «Ut med dere!»
23Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og gi brød av grøden som jorden bærer, og det skal ha både saft og kraft. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.
24Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete saltet blandingsfôr som kastes til dem med skuffel og greip.
25På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker med strømmende vann, på den store drapsdag når tårnene faller.
26Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger sterkere – som lyset for sju dager, når Herren forbinder folkets sår og leger de slag det har fått.
27Se, Herren kommer ¬langt bortefra med brennende vrede, ¬i all sin velde. Hans lepper dirrer av harme, hans tunge er ¬som fortærende ild.
28Hans pust er lik ¬en flommende elv som rekker helt opp til halsen. Han legger på folkeslagene et åk som tyner dem, og lar folkene få i munnen et bissel som leder dem vill.
29Da skal det være sang hos dere som en natt ¬da høytiden innvies; dere skal juble av glede som når dere går ¬med fløytespill til Israels Klippe ¬på Herrens fjell.
30Sin mektige røst ¬lar Herren runge, han viser hvordan ¬hans arm slår ned med brennende vrede ¬og fortærende ild, med storm og styrtregn ¬og kraftig hagl.
31Ja, Assur skal skjelve av redsel når Herrens røst lyder, og når han slår med staven.
32Hver gang Herren ¬gir ham et slag av stokken som han ¬tukter med, skjer det til klangen ¬av tromme og lyre. I striden svinger han sin arm og fører kampen mot ham.
33Et ildsted er alt gjort i stand, det er bestemt for kongen. Bålet er gjort både ¬høyt og vidt, der er ild og ved i mengde. Som en svovelstrøm ¬skal Herrens ånde sette det i brann.