1Ve deg, du land ¬der vinger svirrer, bortenfor Nubias elver,
2du som sender bud over sjøen, i sivbåter over vannet. Gå, dere raske sendemenn, til det høyvokste folket ¬med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, til det sterke folket ¬som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret ¬av elver.
3Alle dere som lever på jorden, som bygger og bor i landene, se opp når banneret ¬løftes på fjell, og lytt når de blåser i horn!
4For så har Herren sagt til meg: Fra min bolig ¬skuer jeg rolig ned, som når heten dirrer ¬i solskinnet, eller tåkedisen ¬ligger en høstdag.
5Men etter at blomstringen ¬er slutt, når druene holder på å modnes, men før de ennå blir høstet, skjærer han rankene vekk ¬med kniv, river dem av ¬og kaster dem bort.
6Da skal alle bli overlatt til rovfugl i fjellet ¬og villdyr i marken. Om sommeren er rovfuglen ¬over dem og om vinteren alle de ville dyr.
7På den tid skal det bli brakt gaver til Herren, Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av elver, – til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet.