Bible

1 Ve deg, du land ¬der vinger svirrer, bortenfor Nubias elver, 2 du som sender bud over sjøen, i sivbåter over vannet. Gå, dere raske sendemenn, til det høyvokste folket ¬med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, til det sterke folket ¬som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret ¬av elver. 3 Alle dere som lever på jorden, som bygger og bor i landene, se opp når banneret ¬løftes på fjell, og lytt når de blåser i horn! 4 For så har Herren sagt til meg: Fra min bolig ¬skuer jeg rolig ned, som når heten dirrer ¬i solskinnet, eller tåkedisen ¬ligger en høstdag. 5 Men etter at blomstringen ¬er slutt, når druene holder på å modnes, men før de ennå blir høstet, skjærer han rankene vekk ¬med kniv, river dem av ¬og kaster dem bort. 6 Da skal alle bli overlatt til rovfugl i fjellet ¬og villdyr i marken. Om sommeren er rovfuglen ¬over dem og om vinteren alle de ville dyr. 7 På den tid skal det bli brakt gaver til Herren, Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av elver, – til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet.