1Domsord mot Egypt. Se, Herren farer ¬på lette sky og kommer til Egypt. Egypternes guder ¬skjelver for ham, og egypterne mister motet.
2Jeg egger egypter mot egypter, så de kjemper, ¬hver mot sin bror, mann mot mann og by mot by, og kongerike mot kongerike.
3Egypterne går fra sans ¬og samling, jeg forstyrrer deres planer. Da søker de råd hos gudene og hos de dødes ånder, hos gjenferd og spådomsånder.
4Men jeg vil overgi egypterne i en hardstyrers vold og makt; en mektig konge ¬skal herske over dem, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.
5Da tørker vannet i Nilen bort, elven blir tom og tørr.
6Elvefarene ligger og stinker, Nilens armer minker ¬og tørker ut, rør og siv blir svarte og visner.
7Gresset som vokser ¬langs Nilens bredd og alt som er sådd langs elven, tørker, fyker av sted ¬og blir borte.
8Fiskerne sørger og klager, alle som fisker med krok ¬i Nilen; de som setter garn i vannet, blir grepet av motløshet.
9De som arbeider med lin, ¬blir til skamme, bleke blir de ¬som karder og vever.
10Alle veverne er nedtrykt, lønnsarbeiderne er ille til mote.
11Soans høvdinger er bare dårer, faraos vismenn gir dumme råd. Hvordan kan dere si til farao: «Vi er ætlinger av vismenn, stammer fra konger ¬i gammel tid»?
12Hvor er det blitt av ¬dine vismenn? La dem fortelle ¬og kunngjøre deg hva Herren, Allhærs Gud, ¬har satt seg fore å gjøre med egypterne.
13Dårer er Soans høvdinger blitt, stormennene i Nof ¬er blitt narret. Stammehøvdingene i Egypt har ført sitt folk på villspor.
14I dem har Herren utøst en ånd som gjør dem svimmel. De har fått egypterne til å rave, hva de så tar seg til, som en drukken raver om ¬i sitt spy.
15For egypterne ¬skal ingenting lykkes, enten det er hode eller hale, palmegren eller siv ¬som gjør det.
16Den dagen skal egypterne være som kvinner. De skal skjelve av angst fordi Herren, Allhærs Gud, har løftet sin hånd og svinger den over dem.
17Juda-landet skal bli en skrekk for egypterne. Så ofte noen nevner det for dem, skal de skjelve av angst for den plan som Herren, Allhærs Gud, har lagt mot dem.
18På den tid skal det være fem byer i Egypt som taler Kanaans språk og sverger troskap til Herren, Allhærs Gud. En av dem skal kalles Ir-Haheres.
19På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egypt og en steinstøtte for Herren ved grensen.
20Det skal være til tegn og vitnesbyrd for Herren, Allhærs Gud, i Egypt. Når de roper til Herren om hjelp mot undertrykkere, skal han sende dem en redningsmann og stridsmann, og han skal frelse dem.
21Da skal Herren gi seg til kjenne for egypterne, og de skal lære ham å kjenne på den tid. De skal dyrke ham med slaktoffer og grødeoffer, avlegge løfter for Herren og innfri dem.
22Herren skal slå egypterne – slå, men også lege. De skal vende om til Herren, og han vil bønnhøre dem og lege dem.
23På den tid skal det være en jevn storvei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assyria, og sammen skal de tjene Herren.
24På den tid skal Israel – som den tredje sammen med Egypt og Assyria – være en velsignelse midt på jorden.
25Herren, Allhærs Gud, skal velsigne dem og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, Assyria, et verk av min hånd, og Israel, min eiendom!