Bible

1 Domsord mot Damaskus. Se, nå er det ute ¬med Damaskus! Byen skal bli til en ruinhaug. 2 Byene omkring Aroer ¬blir forlatt; buskaper kan roe seg der uten at noen ¬skremmer dem bort. 3 Efraim skal miste sin faste borg og Damaskus sitt kongedømme. Resten av Aram skal ikke ha større ære enn Israel, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud. 4 Den dagen svinner ¬Jakobs herlighet, han som er i så godt hold, skal tæres bort. 5 Det går som når onnefolkene samler kornet med armen og skjærer aksene av; det blir som når en sanker aks nede i Refa’im-dalen. 6 Bare en etterhøst blir igjen, som når en slår ned ¬olivenfrukter: to – tre finnes øverst i treet og fire – fem på grenene, lyder ordet fra Herren, ¬Israels Gud. 7 Den dagen skal menneskene ¬se opp til sin skaper, rette blikket mot Israels Hellige. 8 De skal ikke vende seg ¬mot altrene, som er et verk ¬av deres egne hender, eller se på det deres fingrer ¬har laget, Asjera-pælene ¬og røkelsesaltrene. 9 Den dagen ¬skal deres befestede byer ligge øde likesom de steder hevittene og amorittene forlot da israelittene kom; landet skal bli til en ørken. 10 For du har glemt Gud, ¬din frelser, og ikke husket klippen, ¬din tilflukt. Derfor, om du planter ¬den fineste hage og setter fremmede vinranker ¬i den, 11 og om du får dem til å vokse den dagen du planter dem, og spire den morgenen du sår, blir frukten borte ¬når sykdommen kommer, en skade som ikke kan leges. 12 Ve oss! ¬Hør larmen av mange folk! Det larmer ¬som når havet bruser. Bulderet av folkestammer er som drønnet ¬av veldige bølger, 13 ja, som drønnet ¬av veldige bølger. Men når Herren truer dem, flykter de langt av sted. De jages som agner for vinden ¬på haugene, som den virvlende tistel ¬for stormen. 14 Ved kveldstid ¬er det redsel som rår, men før morgenen gryr, ¬er de borte. Slik går det med dem ¬som plyndrer oss, slik lagnad får de som raner oss.