1Gled deg ikke, Israel! Du skal ikke juble som de andre folk! I utroskap har du forlatt ¬din Gud, du ville gjerne ha horelønn på alle steder ¬hvor de tresker korn.
2Nå skal ikke treskevollen eller vinpressen gi dem noe, og mosten skal svikte dem.
3De skal ikke få bo ¬i Herrens land. Efraim skal tilbake til Egypt, i Assyria skal de spise uren mat.
4De skal ikke ofre vin til Herren, deres slaktoffer ¬skal ikke tekkes ham. Det skal være som sørgebrød ¬for dem, alle som spiser det, blir urene. For de har sitt brød for seg selv, de kommer ikke til Herrens hus ¬med det.
5Hva vil dere gjøre ¬på høytidsdagen, på Herrens festdag?
6Se, drar de bort ¬fra ødeleggelsen, skal egypterne samle dem og folket i Memfis ¬gravlegge dem. Nesler skal skjule deres skatter ¬av sølv, tornekratt skal vokse ¬i deres telt.
7Kommet er regnskapets dager, kommet er gjengjeldelsens tid, det skal Israel få merke. «Profeten er en dåre, vanvittig er åndens mann!» Ja, fordi din misgjerning ¬er så stor og ditt fiendskap så sterkt!
8Profeten er Efraims vokter ¬for min Gud, men snarer er det ¬på alle hans veier; det er fiendskap ¬i hans Guds hus.
9De har sunket dypt i forderv, som i Gibeas dager. Han skal komme ¬deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap ¬for deres synder.
10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som tidligfrukt ¬på det unge fikentre valgte jeg ut deres fedre. Men da de kom til Ba’al-Peor, viet de seg ¬til den avskyelige guden og ble ufyselige som sin elsker.
11Lik en fugl ¬flyr Efraims herlighet bort. Ingen føder, ingen er svanger, og ingen blir med barn.
12Selv om de fostrer barn, skal jeg gjøre dem barnløse. Ja, ve dem, når jeg går bort fra dem!
13Jeg så Efraim plantet i en eng, like trygg som Tyrus. Men nå må de føre sine barn ut til ham som skal drepe dem.
14Gi dem, Herre! ¬Men hva skal du gi dem? Gi dem morsliv ¬som føder for tidlig, og bryst som ikke gir melk.
15All deres ondskap er samlet ¬i Gilgal, der fikk jeg motvilje mot dem. Fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg kan ikke elske dem lenger, alle deres førere er opprørere.
16Efraim er slått, ¬deres rot er blitt tørr, de skal ikke lenger bære frukt. Og selv om kvinnene føder, lar jeg deres kjære barn dø.
17Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham. De skal flakke omkring ¬blant folkene.