1Israel var et frodig ¬vintre, som bar mye frukt. Jo mer frukt det bar, dess flere altere bygde de. Jo bedre det gikk deres land, dess vakrere steinstøtter ¬laget de.
2Deres hjerte er falskt, ¬nå skal de få bøte. Herren skal bryte ned ¬deres altere og ødelegge steinstøttene.
3Ja, nå må de si: ¬«Vi har ingen konge, for vi har ikke fryktet Herren. Og kongen, ¬hva kan han gjøre for oss?»
4De har talt tomme ord, sverget falskt og sluttet pakt. Dommen skyter opp ¬som giftige planter i plogfurene på åkeren.
5De som bor i Samaria, er redde for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens prester klager, for dens herlighet er ført bort ¬fra dem.
6Også kalven skal føres ¬til Assyria som en gave til storkongen. Skam skal Efraim få, Israel skal bli til skamme på grunn av sine planer.
7Kongen i Samaria skal bli borte som en treflis på vannet.
8Bet-Avens offerhauger, der israelittene syndet, skal bli utslettet. Torn og tistel skal vokse opp over deres altere. De skal si til fjellene: ¬Skjul oss! og til haugene: Fall over oss!
9Du har syndet, Israel, ¬fra Gibeas dager. Den gang gjorde de opprør. Skal da ikke krigen nå dem ¬i Gibea? Jeg vil komme ¬over ugjerningsmennene
10og tukte dem slik jeg vil. Folkeslag skal samle seg ¬mot dem når de blir tuktet ¬for sin dobbelte skyld.
11Efraim var lik en temmet kvige som gjerne ville treske. Men jeg la åk ¬på hennes vakre hals. Jeg spente Efraim for, Juda pløyde, og Jakob harvet.
12Så rettferds sæd, ¬og høst troskaps frukt, bryt dere nytt land! For nå er det tid ¬til å søke Herren, før han kommer og lar rettferd regne over dere.
13Dere har pløyd ned ondskap ¬og høstet urett, og den frukt dere spiser, ¬er løgn. For du satte lit til din ferd og til alle dine krigere.
14Derfor skal det reise seg stridsgny i ditt folk, og alle dine borger ¬skal ødelegges, likesom Sjalman ødela ¬Bet-Arbel på stridsdagen, ¬da mor og barn ble knust.
15Slik vil jeg gjøre med dere ¬i Betel fordi deres ondskap er stor. Når det gryr av dag, er det ute, ja ute ¬med Israels konge.