1Sett hornet for munnen! Fienden kommer som en ørn over Herrens hus; for de har brutt min pakt og syndet mot min lov.
2De roper til meg: «Min Gud! Vi kjenner deg, vi israelitter.»
3Men Israel har forkastet ¬det gode, fienden skal forfølge dem.
4De tok seg konger, ¬men spurte ikke meg, valgte høvdinger ¬uten at jeg visste om det. De laget seg gudebilder ¬av sitt sølv og gull. Derfor skal de utryddes.
5Kast fra deg din kalv, ¬Samaria! Min vrede flammer mot dem. Hvor lenge skal det vare før de kan bli rene i Israel?
6En kunstner har laget ¬Samarias kalv, men den er ikke noen gud; den skal bli slått i stykker.
7Vind sår de, ¬og storm skal de høste. Kornet skyter ikke aks og gir dem ikke mel; og gir det mel, ¬eter andre det opp.
8Nå er Israel oppslukt. Blant folkene er de lik et kar som ingen bryr seg om.
9De drog bort til Assyria lik et villesel ¬som streifer omkring. Efraim kjøper seg kjærlighet.
10Selv om de kjøpslår ¬med folkene, vil jeg nå drive dem sammen. De skal vri seg ¬en liten stund under byrden av skatt ¬til storkongen.
11Efraim har laget seg ¬mange altere som har fått dem til å synde.
12En mengde lover ¬har jeg skrevet for dem, men de regner dem ikke ¬for sine.
13De elsker å bære fram ¬slaktoffer, og de spiser av kjøttet, men Herren bryr seg ikke ¬om dem. Nå vil han komme ¬deres misgjerning i hu og kreve dem til regnskap ¬for deres synder. De må vende tilbake til Egypt.
14Israel glemte sin skaper og bygde seg slott; Juda bygde mange faste byer. Men jeg vil sende ild ¬mot deres byer, den skal fortære deres borger.