1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same.
2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt.
3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom?
4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending?
5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom.
6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort:
7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv.
8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente.
9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar.
10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar.
11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.
12Alle som synda utan lova, skal gå fortapt utan lova. Og alle som synda under lova, skal dømmast etter lova.
13For det er ikkje dei som høyrer lova, som er rettferdige for Gud. Nei, dei som gjer det lova seier, dei skal han rekna som rettferdige.
14For når heidningane, som ikkje har lova, av naturen gjer det lova krev, då er dei seg sjølve ei lov, endå dei ikkje har lova.
15Dei viser med dette at det lova krev, står skrive i hjarta deira. Samvitet deira vitnar òg om det, når tankane deira anten skuldar dei eller forsvarar dei.
16Dette skal bli klårt den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det løynde i menneska, etter det evangeliet eg har forkynt.
17Og du som kallar deg jøde: Du stolar på lova og er stolt av din Gud,
18du kjenner hans vilje og kan dømma om kva som er viktig, fordi du er opplærd i lova.
19Du er sikker på at du kan vera ein vegvisar for blinde, eit lys for dei som er i mørker,
20ein oppsedar for uvituge og ein lærar for umyndige, ettersom du i lova har kunnskapen og sanninga i si rette form.
21Du som vil læra andre, lærer du ikkje deg sjølv? Du som forkynner at ein ikkje skal stela, stel du?
22Du som seier at ein ikkje skal bryta ekteskapet, bryt du ekteskapet? Du som ser på avgudane med avsky, plyndrar du templa deira?
23Du som er så stolt av lova, du vanærar Gud når du bryt lova.
24For dykkar skuld blir Guds namn spotta mellom heidningane, som det står skrive.
25Omskjeringa er nok til gagn for deg om du held lova. Men bryt du lova, er du som ein uomskoren.
26Men om ein som er uomskoren, held lovboda, skal ikkje han då reknast som omskoren, endå han ikkje er det?
27Den som er uomskoren fysisk, men held lova, skal dømma deg. For endå du er omskoren og har lova i bokstavleg form, så bryt du lova.
28For rett jøde er ikkje den som er jøde i det ytre, og rett omskjering er ikkje det som er gjort i det ytre, på kroppen.
29Jøde er den som er jøde i det indre, og omskoren er den som er omskoren i hjartet, ved Anden, ikkje etter bokstaven. Han får ikkje ros av menneske, men av Gud.