1Til korleiaren. Ein læresalme. Av David,
2då edomitten Doeg kom og fortalde Saul at David hadde teke inn i Ahimeleks hus.
3Du mektige, kvifor skryter du av det vonde? Guds miskunn varer dagen lang.
4Du legg planar som er til skade. Tunga er lik ein kvass kniv. Ho fer med svik.
5Du elskar vondt meir enn godt, løgna meir enn sanne ord. Sela
6Du elskar kvart ord som gjer skade, du svikefulle tunge.
7Difor skal Gud slå deg ned for alltid, ta deg og riva deg ut av ditt telt. Han skal rykkja deg opp med rot, bort frå landet til dei levande. Sela
8Dei rettferdige skal sjå det og frykta, dei skal le av han:
9«Sjå på han. Han gjorde ikkje Gud til sitt vern, men sette si lit til sin store rikdom og brukte sin styrke til å skada.»
10Men eg er som eit oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Eg set mi lit til Guds miskunn, til evig tid.
11Eg vil alltid prisa deg fordi du greip inn. Med dine trugne set eg mi von til ditt namn, for det er godt.