Bible

1 Og han sa også en lignelse til dem, med henblikk på det å burde alltid å be, og ikke bli svak, 2 idet han sa, En viss dommer var i en viss by, som ikke fryktet gud og som ikke aktet mennesker. 3 Og en enke var i den byen, og hun kom til ham, og sier, Hevn meg for motstanderen min. 4 Og for en tid ville han ikke; men etter disse ting sa han i seg selv, Også om jeg ikke frykter gud og ikke akter mennesker; 5 så allikevel, på grunn av at denne enken legger frem plage for meg, skal jeg hevne henne, for at ikke til ende, idet hun kommer, undertrykker meg. 6 Og herren sa, Hør hva urettferdighetens dommer sier; 7 og skal ikke gud i det hele tatt gjøre hans utvalgtes hevn, de som roper til ham dag og natt, idet han også er langmodig mot dem? 8 Jeg sier dere, at han skal gjøre hevnen deres i hast. Ikke desto mindre, da menneske-sønnen har kommet, skal han finne troen på jorden? 9 Og han sa også denne lignelsen til visse som hadde stolt på seg selv at de var rettferdige og som foraktet de resterende. 10 To mennesker gikk opp til tempelet for å be; den ene en fariseer og den andre en toller. 11 Da fariseeren hadde stått for seg selv, bad han dette, Gud, jeg gir deg takk at jeg ikke er akkurat som de resterende menneskene, rovgriske, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller også som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken, jeg gir tiende av alle ting, så mange som jeg besitter. 13 Og tolleren, da han har stått langt borte, ville ikke engang heve øynene til himmelen; men slo på brystet sitt, idet han sa, Gud, forson deg med meg, den syndige. 14 Jeg sier dere, denne gikk ned til huset sitt idet han har blitt rettferdiggjort, enn ikke den andre. Fordi enhver som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes. 15 Og de frembar også spedbarna til ham, for at han skulle berøre dem; og da disiplene hadde sett, irettesatte de dem. 16 Og da Jesus hadde tilkalt dem, sa han, Tillat barna å komme til meg, og ikke hindre dem; for guds kongerike er slikes. 17 Amen sier jeg dere, hvem enn som ikke skulle ta imot guds kongerike som et barn, skal ikke i det hele tatt gå inn i det. 18 Og en viss fører spurte ham, idet han sa, Gode lærer, hva da jeg har gjort det, skal jeg arve eonian liv? 19 Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, gud. 20 Befalingene har du kjent; ikke begå ekteskapsbrudd; ikke myrd; ikke stjel; ikke vær et falskt vitne; pris faren din og moren din. 21 Og han sa, Alt dette voktet jeg fra min ungdom. 22 Og da Jesus hadde hørt disse ting, sa han til ham, Fremdeles mangler du én ting; selg så mange ting som du har, og gi ut til fattige, og du skal ha en skatt i himmel; og kom, følg meg. 23 Og da han hadde hørt disse tingene, ble han overmåte bedrøvet; for han var voldsomt rik. 24 Og da Jesus hadde sett ham bli overmåte bedrøvet, sa han, Hvor vanskelig skal de som har penger gå inn i guds kongerike. 25 For det er lettere for en kamel å gå inn gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i guds kongerike. 26 Og de som hørte sa, Og hvem er i stand til å reddes? 27 Og han sa, De umulige ting for mennesker, er mulige for gud. 28 Og Peter sa, Se!, vi forlot alt og fulgte deg. 29 Og han sa til dem, Amen sier jeg dere, at det er ingen som forlot hus eller foreldre eller brødre eller kvinne eller barn på grunn av guds kongerike, 30 som ikke i det hele tatt skal motta mangfoldig i denne tid, og i den kommende eon, eonian liv. 31 Og da han hadde mottatt de tolv, sa han til dem, Se!, vi går opp til Jerusalem, og alle ting som har blitt skrevet gjennom forutsierne om menneske-sønnen skal fullendes. 32 For han skal overgis til nasjonene, og skal spottes og mishandles og spyttes på. 33 Og da de har pisket ham, skal de drepe ham; og på den tredje dagen skal han stå opp. 34 Og de forstod ingen av disse tingene, og dette ord var skjult for dem, og de kjente ikke det som ble sagt. 35 Og det skjedde, i det han nærmet seg til Jeriko, en viss blind satt ved veien idet han tigget. 36 Og da han hadde hørt en flokk som går gjennom, spurte han hva dette kunne være. 37 Og de fortalte ham at Jesus, Nasareeren (en avdelt), går forbi. 38 Og han ropte, idet han sa, Jesus, Davids sønn, ha medlidenhet med meg. 39 Og de som gikk foran, irettesatte ham, at han skulle være stille; men han skrek ut mye mere, Davids sønn, ha medlidenhet med meg. 40 Og da Jesus hadde stanset, kommanderte han ham å ledes til ham; og da han hadde kommet nær, spurte han ham, 41 idet han sa, Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Og han sa, Herre, at jeg skulle se. 42 Og Jesus sa til ham, Se; troen din har reddet deg. 43 Og straks så han, og fulgte ham, idet han herliggjorde gud; og da hele folket hadde sett, gav de lovsang til gud.