Bible

1 Og han sa til disiplene, Det er utenkelig for anstøtene å ikke komme; men ve den som gjennom hvem de kommer. 2 Det er fordelaktig for ham hvis en møllestein tilhørende et esel blir lagt omkring nakken hans, og han har blitt kastet på sjøen, enn at han skulle føre én av disse små til fall. 3 Vær varsomme angående dere selv. Og hvis broren din skulle synde mot deg, irettesett ham; og hvis han omvender seg, forlat ham. 4 Og hvis han skulle synde mot deg sju ganger på dagen, og sju ganger på dagen skulle vende om til deg, idet han sier, Jeg omvender meg, skal du forlate ham. 5 Og utsendingene sa til herren, Tillegg oss tro. 6 Og herren sa, Hvis dere hadde tro som et senneps-korn, kunne dere enn si til dette morbærtreet, Bli opprykket med rot, og bli plantet i sjøen; og det skulle enn adlyde dere. 7 Men hvem av dere, som har en slave som pløyer eller gjeter, som, til ham som har gått inn fra marken, skal si straks, Da du har gått forbi, fall tilbake? 8 Men skal han slett ikke si til ham, Forbered hva jeg kan spise til middag, og da du har bundet opp omkring deg, tjen meg, mens jeg spiser og drikker; og etter dette skal du spise og drikke? 9 Han har vel ikke nåde mot denne slaven fordi han gjorde de ting som ble anordnet ham? Jeg mener, nei. 10 Så også dere, når dere har gjort alle de ting som ble anordnet dere, si, At vi er unyttige slaver; fordi vi har gjort det som vi skyldte å gjøre. 11 Og det skjedde, i det han gikk til Jerusalem, at han passerte gjennom midten av Samaria (formynderskap) og Galilea. 12 Og idet han gikk inn i en viss landsby, møtte ti spedalske menn ham, som sto på avstand; 13 og de løftet opp røsten, idet de sa, Jesus, mester, ha medlidenhet med oss. 14 Og da han hadde sett dem, sa han til dem, Da dere har gått, vis dere selv for presten. Og det skjedde, i det de trakk seg tilbake, ble de renset. 15 Og én av dem, da han hadde sett at han var helbredet, vendte tilbake, idet han herliggjorde gud med en høy røst; 16 og han falt på ansiktet ved føttene hans, idet han gav takk til ham; og han var en samaritan. 17 Og idet Jesus svarte, sa han, Ble slett ikke de ti renset? Og hvor er de ni? 18 Ble det ikke funnet noen som vendte tilbake for å gi herlighet til gud, bortsett fra denne av en annen slekt? 19 Og han sa til ham, Da du har stått opp, gå; troen din har reddet deg. 20 Og da han hadde blitt spurt av fariseerne, til hvilken tid guds kongerike kommer, svarte han dem og sa, Guds kongerike kommer ikke med nært oppsyn; 21 heller ikke skal de si, Se her!, eller se der!; for se!, guds kongerike er inni dere. 22 Og han sa til disiplene, Dager skal komme, da dere skal begjære å se én av menneske-sønnens dager, og dere skal ikke se den. 23 Og de skal si til dere, Se her!, eller se der!; ikke gå bort, heller ikke forfølg dem. 24 For akkurat som lynet som lyner fra én del under himmelen til en annen del under himmelen stråler, så skal menneske-sønnen også være på dagen sin. 25 Og først må han lide mange ting, og ikke godkjennes av denne generasjonen. 26 Og, slik det skjedde i Noahs dager, så skal det være også i menneskesønnens dager. 27 De spiste, drakk, giftet seg, ble giftet bort, inntil hvilken dag Noah gikk inn i arken og oversvømmelsen kom og fullstendig ødela absolutt alle. 28 På liknende måte også, som det skjedde i Lots (slør eller dekke) dager; de spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet, bygde; 29 og på hvilken dag Lot gikk ut fra Sodomma, regnet det ild og svovel fra himmelen og fullstendig ødela absolutt alle. 30 I henhold til disse ting skal det være, på hvilken dag menneske-sønnen avdekkes. 31 På den dagen, den som skal være på hustaket, og karene sine i huset, la ham ikke gå ned for å løfte opp dem; og den på marken, på liknende måte, la ham ikke vende om tilbake. 32 Minnes Lots kvinne. 33 Hvem enn som skal søke å redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som skal fullstendig ødelegge den, skal holde den i live. 34 Jeg sier dere, I den natten skal det være to i én seng; den ene skal tas, og den andre skal forlates. 35 To skal male på den samme plass, den ene skal tas, og den andre skal forlates. 36 To skal være på marken; den ene skal tas, og den andre skal forlates. 37 Og idet de svarte, sier de til ham, Hvor, herre? Og han sa til dem, Hvor kroppen er, der skal ørnene bringes sammen.