1Og han sa også til disiplene sine, Et visst menneske var rik, som hadde en husforvalter; og denne ble anklaget for ham som en som sprer ut formuen hans.
2Og da han hadde kalt ham, sa han til ham, Hva er dette jeg hører om deg? Gi tilbake regnskapet for husholdningen din; for du skal ikke mer være i stand til å være husforvalter.
3Og husforvalteren sa i seg selv, Hva skal jeg gjøre, fordi herren min tar bort husholdningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at, når jeg blir forflyttet fra husholdningen, de skal ta imot meg til husene deres.
5Og da han hadde tilkalt enhver av sin herres lån-skyldnere, sa han til den første, Hvor mye skylder du herren min?
6Og han sa, Hundre bat (én bat = ca 23 liter). Og han sa til ham, Ta imot ditt dokument, og da du har satt deg hurtig ned, skriv femti.
7Deretter sa han til en annen, Og du, hvor mye skylder du? Og han sa, Hundre kor (ett kor = ca 360 liter) korn. Og han sier, Ta imot ditt dokument, og skriv åtti.
8Og herren roste den urettferdige husforvalteren fordi han gjorde betenksomt; fordi denne eonens sønner er mer betenksomme enn lysets sønner, med hensyn til generasjonen deres.
9Og jeg sier dere, Gjør dere venner ved urettferdighetens mammon, for at når den utelater, de kan ta imot dere til de eoniane telt.
10Den som er pålitelig i det minste, er også pålitelig i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
11Hvis, derfor, dere ikke er blitt pålitelige i den urettferdige mammon, hvem skal betro dere det sanne?
12Og hvis dere ikke er blitt pålitelige i det som er en annens, hvem skal gi dere det som er deres?
13Ingen hustjener er i stand til å være slave til to herrer; for enten skal han hate den ene, og elske den andre; eller holde seg til én, og forakte den andre. Dere er ikke i stand til å være slave til gud og mammon.
14Og også fariseerne, som er sølvkjære, hørte alle disse ting, og hånet ham.
15Og han sa til dem, Dere er de som rettferdiggjør dere selv framfor menneskene, men gud kjenner hjertene deres; fordi det høye blant mennesker, er en avsky framfor gud.
16Loven og forutsierne er inntil Johannes; fra da forkynnes godt budskap om guds kongerike, og enhver presser seg inn i det.
17Og det er lettere for himmelen og jorden å gå bort, enn én tøddel av loven å falle.
18Enhver som fraløser kvinnen sin og som gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og enhver som gifter seg med henne som har blitt fraløst fra en mann, begår ekteskapsbrudd.
19Og et visst menneske var rik, og kledde seg i purpur og fint lin, idet han strålende gledet seg daglig.
20Og det var en viss fattig ved navn Lasarus (hvem gud hjelper), som var lagt ved porten hans, da han hadde blitt full av sår,
21og som begjærte å mettes av smulene som falt fra den rikes bord; men også hundene, som kom, slikket sårene hans.
22Og det skjedde, den fattige døde, og han ble ført bort av budbringerne til Abrahams barm; og den rike døde også, og ble begravd.
23Og da han hadde hevet øynene sine i Hades, idet han var i terror, ser han Abraham fra langt borte og Lasarus i barmen hans;
24og da han hadde ropt, sa han, Far Abraham, ha medlidenhet med meg, og send Lasarus, for at han kan dyppe det ytterste av fingeren i vann, og nedkjøle tungen min, fordi jeg sørger i denne flammen.
25Og Abraham sa, Barn, minnes du at, du mottok dine gode ting i livet ditt, og Lasarus på liknende måte de onde ting; og nå trøstes han, og du sørger.
26Og til alle disse ting, er en stor kløft etablert imellom oss og dere, for at de som vil gå gjennom herfra til dere ikke skal være i stand til det, heller ikke drar de derfra over til oss.
27Og han sa, Jeg spør deg, da, far, for at du kan sende ham til min fars hus,
28for jeg har fem brødre; for at han kan vitne gjennomgående til dem, for at ikke de også skal komme til dette terrorens sted;
29Abraham sier til ham, De har Moses og forutsierne; la dem høre dem.
30Og han sa, Slett ikke, far Abraham; men hvis en fra døde skulle gå til dem, skal de omvende seg.
31Og han sa til ham, Hvis de ikke hører Moses og forutsierne, skal de heller ikke bli overbevist hvis en fra døde skulle stå opp.