1Og alle tollerne og de syndige kom nær til ham, for å høre ham;
2og fariseerne og de skriftlærde knurret i flokk, idet de sier, At denne gir adgang til syndige og spiser med dem.
3Og han sa denne lignelsen til dem, idet han sier,
4Hvilket menneske iblant dere som har hundre sauer, og da han har fullstendig ødelagt én av dem, etterlater ikke de nittini i ørkenen og går mot den som har blitt fullstendig ødelagt, inntil han finner den?
5Og da han har funnet den, legger han den på skuldrene sine idet han gleder seg,
6og da han har kommet til huset, kaller han sammen vennene og naboene, idet han sier til dem, Gled dere sammen med meg, fordi jeg fant sauen min, den som hadde blitt fullstendig ødelagt.
7Jeg sier dere, at på den måten skal glede være i himmelen over én syndig som omvender seg, enn over nittini rettferdige, som ikke har behov for omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti drakmer (en drakme = ca 250 kr), hvis hun fullstendig ødelegger én drakme, tenner ikke et lys og feier huset og søker omhyggelig inntil hun finner den?
9Og da hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene, idet hun sier, Gled dere sammen med meg, fordi jeg fant drakmen som jeg fullstendig ødela.
10På den måten, sier jeg dere, kommer glede framfor guds budbringere over én syndig som omvender seg.
11Og han sa, Et visst menneske hadde to sønner;
12og den yngre av dem sa til faren, Far, gi meg den del som tilfaller meg av godset. Og han delte livsoppholdet til dem.
13Og ikke mange dager etter, da han hadde brakt sammen absolutt alt, dro den yngre sønn borte fra sitt eget folk til et landområde langt unna, og der spredde han ut godset sitt, idet han levde tøyleløs.
14Og da han hadde brukt alt sitt, kom det en mektig hungersnød over det landområdet, og han begynte å komme til kort.
15Og da han hadde gått, sluttet han seg til én av dette landområdets borgere; og han sendte ham til markene sine for å beite svinene.
16Og han begjærte etter å fylle buken sin fra skolmene som svinene spiste; og ingen gav ham.
17Og da han hadde kommet til seg selv, sa han, Hvor mange som arbeider for lønn hos faren min har overflod av brød, og jeg fullstendig ødelegges av hungersnød?
18Da jeg har oppreist meg, skal jeg gå til faren min, og jeg skal si til ham, Far, jeg syndet mot himmelen og framfor deg;
19Og jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din; gjør meg som én av dem som arbeider for lønn hos deg.
20Og da han hadde oppreist seg, kom han til faren sin. Og idet han fremdeles var langt borte, så faren hans ham, og hadde medfølelse med ham, og da han hadde løpt, falt han på nakken hans og kysset ham lidenskapelig.
21Og sønnen sa til ham, Far, jeg syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din.
22Og faren sa til slavene sine, Bring fram den fremste lange passende kappen, og ikle ham, og gi en ring til hånden hans, og sandaler til føttene;
23og da dere har ført hit den fetede kalven, ofre den, og da vi har spist, kan vi glede oss;
24fordi denne sønnen min var død, og gjenopplivet; og han hadde vært fullstendig ødelagt, og ble funnet. Og de begynte å glede seg.
25Og sønnen hans den eldre var på en mark, og da han nærmet seg huset, idet han kom, hørte han en symfoni og dans;
26og da han hadde tilkalt én av tjenerne sine, spurte han hva disse ting kunne være.
27Og han sa til ham, At broren din er kommet; og faren din ofret den fetede kalven, fordi han mottok ham frisk.
28Og han ble vred, og ville ikke gå inn. Derfor, da faren hadde gått ut, bønnfalte han ham.
29Og idet han svarte, sa han til faren, Se!, så mange år er jeg slave for deg, og aldri gikk jeg forbi befalingen din, og til meg gav du aldri en geit, slik at jeg kunne glede meg med vennene mine;
30men når sønnen din, denne som spiste opp ditt livsopphold med horer, kom, ofret du for ham den fetede kalven.
31Og han sa til ham, Barn, du er alltid med meg, og alle mine ting er dine.
32Men vi måtte glede oss og bli glade, fordi denne broren din var død, og gjenopplivet; og hadde blitt fullstendig ødelagt, og ble funnet.