John 8— NO2011BM

¹Men Jesus gikk til berget av oliventrærne;

²og ved morgengry kom han igjen til templet, og hele folket kom til ham; og da han hadde satt seg ned lærte han dem.

³Og de skriftlærde og Fariseerne brakte en kvinne til ham som har blitt grepet i ekteskapsbrudd, og da de hadde stilt henne frem i midten,

⁴sa de til ham, Lærer, denne kvinnen ble grepet i selve forbrytelsen idet hun begikk ekteskapsbrudd.

⁵Og i loven befalte Moses oss at slike skulle bli kastet steiner på; Du, da, hva sier du?

⁶Og dette sa de idet de prøvde ham for at de kunne ha noe å anklage ham for. Men da Jesus hadde bøyd seg ned, skrev han på jorden med fingeren.

⁷Men da de forble idet de spurte ham, sa han til dem da han hadde rettet seg opp, Den uten synd av dere, la ham først kaste steinen på henne.

⁸Og da han igjen hadde bøyd seg ned, skrev han på jorden.

⁹Og da de hadde hørt, og idet de ble irettesatt av samvittigheten, gikk de ut én ved én, da de hadde begynt fra de eldre inntil de siste; og Jesus ble etterlatt alene, og kvinnen som har blitt stilt frem i midten.

¹⁰Og da Jesus hadde rettet seg opp, og da han hadde sett ingen bortsett fra kvinnen, sa han til henne, Hvor er de anklagerne dine, fordømte ingen deg?

¹¹Og hun sa, Ingen, herre. Og Jesus sa til henne, heller ikke jeg fordømmer deg; gå og synd ikke lenger.

¹²Da talte Jesus igjen til dem, idet han sa, Jeg er lyset til verden; den som følger meg skal ikke i det hele tatt gå i mørket, men skal ha lyset av livet.

¹³Da sa Fariseerne til ham, Du gir vitnesbyrd angående deg selv; vitnesbyrdet ditt er ikke sant.

¹⁴Jesus svarte og sa til dem, Også om jeg gir vitnesbyrd angående meg selv, er vitnesbyrdet mitt sant, fordi jeg har visst hvorfra jeg kom og hvor jeg trekker meg tilbake; men dere har ikke visst hvorfra jeg kommer og hvor jeg trekker meg tilbake.

¹⁵Dere dømmer i henhold til kjødet; jeg dømmer ikke noen.

¹⁶Men også hvis jeg dømmer, er dommen min sann; fordi jeg er ikke alene, men jeg og faderen som sendte meg.

¹⁷Og også i loven deres har det blitt skrevet, at to menneskers vitnesbyrd er sant.

¹⁸Jeg er den som gir vitnesbyrd angående meg selv, og faderen som sendte meg gir vitnesbyrd angående meg.

¹⁹Da sa de til ham, Hvor er faderen din? Jesus svarte, Dere har verken kjent meg eller faderen min; hvis dere hadde kjent meg, hadde dere jo også kjent faderen min.

²⁰Disse ordene talte Jesus i skattkammeret, idet han lærte bort i templet; og ingen grep ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet.

²¹Da sa Jesus igjen til dem, Jeg trekker meg tilbake, og dere skal søke meg, og i syndene deres skal dere dø; hvor jeg trekker meg tilbake er ikke dere i stand til å komme.

²²Da sa Jødene, Han skal vel ikke drepe seg selv, fordi han sier, Hvor jeg trekker meg tilbake er ikke dere i stand til å komme?

²³Og han sa til dem, Dere er fra nede, jeg er fra oppe; dere er fra denne verden, jeg er ikke fra denne verden.

²⁴Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i syndene deres; for hvis ikke dere skulle tro at jeg er, skal dere dø i syndene deres.

²⁵Da sa de til ham, Hvem er du? Og Jesus sa til dem, Hvem som jeg også talte til dere ved begynnelsen.

²⁶Mange ting har jeg å tale angående dere og å dømme; men han som sendte meg er sann, og hvilke ting jeg hørte fra ham, disse ting sier jeg til verden.

²⁷De visste ikke at han talte om faderen til dem.

²⁸Da sa Jesus til dem, Når dere skulle opphøye sønnen av mennesket, da skal dere vite at jeg er; og at jeg gjør ingenting av meg selv, men slik faderen min lærte meg, disse ting taler jeg.

²⁹Og han som sendte meg, er med meg; faderen forlot meg ikke alene, fordi jeg gjør alltid de behagelige ting for ham.

³⁰Idet han talte disse ting trodde mange på ham.

³¹Da sa Jesus til Jødene som har trodd på ham, Hvis dere skulle bli i ordet mitt, er dere i sannhet mine disipler;

³²og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

³³De svarte ham, Vi er en sæd av Abraham (far til en (folke-) mengde), og til ingen har vi vært slaver noen gang; hvordan sier du, At dere skal bli frie?

³⁴Jesus svarte dem, Amen, amen sier jeg dere, at enhver som gjør synden er slaven til synden.

³⁵Og slaven blir ikke i huset til eonen; sønnen blir til eonen.

³⁶Derfor, hvis sønnen skulle frigjøre dere, skal dere bli virkelig frie.

³⁷Jeg har visst at dere er en sæd av Abraham; men dere søker å drepe meg, fordi ordet mitt ikke gir rom i dere.

³⁸Jeg taler hva jeg har sett ved faderen min; og dere derfor gjør hva dere har sett ved faderen deres.

³⁹De svarte og sa til ham, Vår far er Abraham. Jesus sa til dem, Hvis dere var barn av Abraham, gjorde dere jo gjerningene til Abraham;

⁴⁰men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har talt sannheten til dere, som jeg hørte ved gud; dette gjorde ikke Abraham.

⁴¹Dere gjør gjerningene av faderen deres. Da sa de til ham, Vi har ikke blitt født ved hor. Vi har én far, gud.

⁴²Da sa Jesus til dem, Hvis gud var faderen deres, elsket dere jo meg; for jeg gikk ut og kom fra gud; for heller ikke fra meg selv har jeg kommet, men denne utsendte meg.

⁴³Hvorfor kjenner dere ikke talen min? Fordi dere er ikke i stand til å høre ordet mitt.

⁴⁴Dere er av en far, anklageren, og dere vil gjøre begjærene til faren deres. Denne var en manndreper fra en begynnelse, og har ikke stått i sannheten; fordi sannhet er ikke i ham. Når han skulle tale løgnen, taler han av sine egne ting; fordi han er en løgner og faren til den.

⁴⁵Og fordi jeg sier sannheten, tror dere ikke meg.

⁴⁶Hvem av dere irettesetter meg angående en synd? Men hvis jeg sier sannhet, hvorfor tror dere ikke meg?

⁴⁷Han som er av gud hører ordene av gud; på grunn av dette hører dere ikke, fordi dere er ikke av gud.

⁴⁸Da svarte Jødene og sa til ham, Sier vi ikke godt at du er en Samaritaner, og at du har en demon?

⁴⁹Jesus svarte, Jeg har ikke en demon, men jeg priser faderen min, og dere vanpriser meg.

⁵⁰Og jeg søker ikke herligheten min; det er han som søker og dømmer.

⁵¹Amen, amen sier jeg dere, hvis noen skulle holde ordet mitt, skulle han ikke i det hele tatt se død til eonen.

⁵²Da sa Jødene til ham, Nå har vi visst at du har en demon. Abraham døde, også forutsierne, og du sier, Hvis noen skulle holde ordet mitt, skal han ikke i det hele tatt smake død til eonen.

⁵³Du er vel ikke større enn faren vår Abraham, som døde? Også forutsierne døde; Hvem gjør du deg selv til?

⁵⁴Jesus svarte, Hvis jeg herliggjør meg selv, er herligheten min ingenting; det er faderen min som herliggjør meg, om hvem dere sier at han er deres gud,

⁵⁵og dere har ikke kjent ham, men jeg har kjent ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke har kjent ham, skal jeg bli lik dere, en løgner; men jeg har kjent ham, og ordet hans holder jeg.

⁵⁶Abraham, faren deres, frydet seg for at han kunne se dagen min; og han så og gledet seg.

⁵⁷Da sa Jødene til ham, du har ikke enda femti år, og du har sett Abraham?

⁵⁸Jesus sa til dem, Amen, amen sier jeg dere, før Abraham ble til, jeg er.

⁵⁹Da løftet de opp steiner slik at de kunne kaste på ham; men Jesus ble skjult, og gikk ut fra templet, idet han hadde passert gjennom deres midte og gikk forbi på den måten.