John 7— NO2011BM

¹Og etter disse ting gikk Jesus i Galilea; for han ville ikke gå i Judea, fordi Jødene søkte å drepe ham.

²Og høytiden til Jødene, teltreisningen, var nær.

³Da sa brødrene hans til ham, Dra bort herfra, og trekk deg tilbake til Judea, for at også disiplene dine kan se gjerningene dine som du gjør;

⁴for ingen gjør noe i hemmelighet, og han selv søker å være i offentlighet. Hvis du gjør disse ting, synliggjør deg selv for verden.

⁵For heller ikke trodde brødrene hans på ham.

⁶Da sa Jesus til dem, Tiden min er ikke enda tilstede; men tiden deres er alltid forberedt.

⁷Verden er ikke i stand til å hate dere; men meg hater den, fordi jeg gir vitnesbyrd angående den, at gjerningene dens er ondskapsfulle.

⁸Dere gå opp til denne høytiden; jeg går ikke enda opp til denne høytiden, fordi tiden min har ikke enda blitt fullført.

⁹Og idet han hadde sagt disse ting til dem, ble han i Galilea.

¹⁰Men da brødrene hans gikk opp, da gikk også han selv opp til høytiden, ikke synlig, men som i hemmelighet.

¹¹Da søkte Jødene ham i høytiden, og de sa, Hvor er denne?

¹²Og det var mye knurring om ham i flokken, for de sa, At han er god; og andre sa, nei; men han fører flokken vill.

¹³Virkelig, selv om ingen talte med fritalenhet om ham, på grunn av frykten for Jødene.

¹⁴Og nå idet høytiden var midt i, gikk Jesus opp til templet, og lærte bort.

¹⁵Og Jødene undret seg, idet de sa, Hvordan har denne visst bokstaver, idet han ikke har lært?

¹⁶Jesus svarte dem og sa, Min lære er ikke min, men hans som sendte meg;

¹⁷hvis noen skulle ville å gjøre viljen hans, skal han vite angående læren om den er fra gud, eller om jeg taler fra meg selv.

¹⁸Han som taler fra seg selv, søker sin egen herlighet; men han som søker herligheten hans som sendte ham, denne er sann, og urettferdighet er ikke i ham.

¹⁹Har ikke Moses gitt dere loven, og ingen av dere gjør loven? Hvorfor søker dere å drepe meg?

²⁰Flokken svarte og sa, Du har en demon; Hvem søker å drepe deg?

²¹Og Jesus svarte og sa til dem, Én gjerning gjorde jeg, og alle undret seg.

²²På grunn av dette har Moses gitt dere omskjærelsen, ikke at den er fra Moses, men fra fedrene; og på en sabbat omskjærer dere et menneske.

²³Hvis et menneske mottar omskjærelse på en sabbat for at ikke loven fra Moses skulle bli brutt, er dere kolerisk på meg fordi jeg gjorde et menneske helt friskt på en sabbat?

²⁴Ikke døm i henhold til forestilling, men døm den rettferdige dom.

²⁵Da sa noen av Jerusalemmerne, er ikke dette han de søker å drepe?

²⁶Og se! han taler med fritalenhet, og de sier ingenting til ham. Om kanskje førerne visste i sannhet at denne er i sannhet den salvede?

²⁷Men vi har kjent denne, hvorfra han er; men når den salvede skulle komme, vet ingen hvorfra han er.

²⁸Da skrek Jesus i templet idet han lærte bort og sa, Dere har både kjent meg, og visst hvorfra jeg er; og jeg har ikke kommet fra meg selv, men han som sendte meg er sann, hvem dere ikke har kjent;

²⁹og jeg har kjent ham, fordi jeg er fra ham, og han utsendte meg.

³⁰Da søkte de å gripe ham; og ingen rakk ut hånden på ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet.

³¹Og mange iblant flokken trodde på ham, og de sa, At når den salvede skulle komme skal han vel ikke gjøre flere tegn en disse som denne gjorde?

³²Fariseerne hørte flokken som knurret disse ting om ham; og utsendte Fariseerne og yppersteprestenes underordnede, for at de kunne gripe ham.

³³Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er jeg blant dere, og så trekker jeg meg tilbake til ham som sendte meg.

³⁴Dere skal søke meg og skal ikke finne; og hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme.

³⁵Da sa Jødene iblant seg selv, Hvor er denne i ferd med å gå for at vi ikke skal finne ham? Han er vel ikke i ferd med å gå til spredningen av Hellenerne, og å lære bort til Hellenerne?

³⁶Hva er dette ordet som han sa, Dere skal søke meg og skal ikke finne; og, hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme?

³⁷Og på den siste dag til den store høytiden stod Jesus og skrek idet han sa, Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke;

³⁸den som tror på meg, slik skriften sa, elver av vann som lever skal renne ut av buken hans.

³⁹Og dette sa han angående ånden som de som tror på ham var i ferd med å motta; for hellig ånd var ikke enda gitt, fordi Jesus var ikke enda herliggjort.

⁴⁰Da sa mange fra flokken som hørte ordet, Denne er i sannhet forutsieren.

⁴¹Andre sa, Dette er den salvede. Og andre sa, Hvorfor, den salvede kommer vel ikke fra Galilea?

⁴²Sa ikke skriften at den salvede kommer fra sæden til David (elsket), og fra Betlehem (hus av brød), landsbyen hvor David var?

⁴³Da ble det en deling i flokken på grunn av ham.

⁴⁴Og noen av dem ville gripe ham, men ingen rakk ut hendene på ham.

⁴⁵Da kom de underordnede til yppersteprestene og Fariseere; og de sa til dem, Hvorfor brakte dere ham ikke?

⁴⁶De underordnede svarte, Aldri talte et menneske på den måten som dette mennesket.

⁴⁷Da svarte Fariseerne dem, Dere har vel ikke også blitt ført vill?

⁴⁸Ikke en av førerne trodde på ham, eller av Fariseerne?

⁴⁹Men denne flokken som ikke kjenner loven er forbannet.

⁵⁰Nikodemus sa til dem, han som kom ved natt til ham, som var én av dem,

⁵¹Loven vår dømmer vel ikke mennesket, hvis ikke den hører fra ham først, og vet hva han gjør?

⁵²De svarte og sa til ham, Er vel ikke også du fra Galilea? Gransk og se, at en forutsier har ikke blitt vekket opp fra Galilea.

⁵³Og enhver gikk til huset sitt.