Bible

1 Og etter disse ting gikk Jesus i Galilea; for han ville ikke gå i Judea, fordi Jødene søkte å drepe ham. 2 Og høytiden til Jødene, teltreisningen, var nær. 3 Da sa brødrene hans til ham, Dra bort herfra, og trekk deg tilbake til Judea, for at også disiplene dine kan se gjerningene dine som du gjør; 4 for ingen gjør noe i hemmelighet, og han selv søker å være i offentlighet. Hvis du gjør disse ting, synliggjør deg selv for verden. 5 For heller ikke trodde brødrene hans på ham. 6 Da sa Jesus til dem, Tiden min er ikke enda tilstede; men tiden deres er alltid forberedt. 7 Verden er ikke i stand til å hate dere; men meg hater den, fordi jeg gir vitnesbyrd angående den, at gjerningene dens er ondskapsfulle. 8 Dere gå opp til denne høytiden; jeg går ikke enda opp til denne høytiden, fordi tiden min har ikke enda blitt fullført. 9 Og idet han hadde sagt disse ting til dem, ble han i Galilea. 10 Men da brødrene hans gikk opp, da gikk også han selv opp til høytiden, ikke synlig, men som i hemmelighet. 11 Da søkte Jødene ham i høytiden, og de sa, Hvor er denne? 12 Og det var mye knurring om ham i flokken, for de sa, At han er god; og andre sa, nei; men han fører flokken vill. 13 Virkelig, selv om ingen talte med fritalenhet om ham, på grunn av frykten for Jødene. 14 Og nå idet høytiden var midt i, gikk Jesus opp til templet, og lærte bort. 15 Og Jødene undret seg, idet de sa, Hvordan har denne visst bokstaver, idet han ikke har lært? 16 Jesus svarte dem og sa, Min lære er ikke min, men hans som sendte meg; 17 hvis noen skulle ville å gjøre viljen hans, skal han vite angående læren om den er fra gud, eller om jeg taler fra meg selv. 18 Han som taler fra seg selv, søker sin egen herlighet; men han som søker herligheten hans som sendte ham, denne er sann, og urettferdighet er ikke i ham. 19 Har ikke Moses gitt dere loven, og ingen av dere gjør loven? Hvorfor søker dere å drepe meg? 20 Flokken svarte og sa, Du har en demon; Hvem søker å drepe deg? 21 Og Jesus svarte og sa til dem, Én gjerning gjorde jeg, og alle undret seg. 22 På grunn av dette har Moses gitt dere omskjærelsen, ikke at den er fra Moses, men fra fedrene; og på en sabbat omskjærer dere et menneske. 23 Hvis et menneske mottar omskjærelse på en sabbat for at ikke loven fra Moses skulle bli brutt, er dere kolerisk på meg fordi jeg gjorde et menneske helt friskt på en sabbat? 24 Ikke døm i henhold til forestilling, men døm den rettferdige dom. 25 Da sa noen av Jerusalemmerne, er ikke dette han de søker å drepe? 26 Og se! han taler med fritalenhet, og de sier ingenting til ham. Om kanskje førerne visste i sannhet at denne er i sannhet den salvede? 27 Men vi har kjent denne, hvorfra han er; men når den salvede skulle komme, vet ingen hvorfra han er. 28 Da skrek Jesus i templet idet han lærte bort og sa, Dere har både kjent meg, og visst hvorfra jeg er; og jeg har ikke kommet fra meg selv, men han som sendte meg er sann, hvem dere ikke har kjent; 29 og jeg har kjent ham, fordi jeg er fra ham, og han utsendte meg. 30 Da søkte de å gripe ham; og ingen rakk ut hånden på ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet. 31 Og mange iblant flokken trodde på ham, og de sa, At når den salvede skulle komme skal han vel ikke gjøre flere tegn en disse som denne gjorde? 32 Fariseerne hørte flokken som knurret disse ting om ham; og utsendte Fariseerne og yppersteprestenes underordnede, for at de kunne gripe ham. 33 Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er jeg blant dere, og så trekker jeg meg tilbake til ham som sendte meg. 34 Dere skal søke meg og skal ikke finne; og hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme. 35 Da sa Jødene iblant seg selv, Hvor er denne i ferd med å gå for at vi ikke skal finne ham? Han er vel ikke i ferd med å gå til spredningen av Hellenerne, og å lære bort til Hellenerne? 36 Hva er dette ordet som han sa, Dere skal søke meg og skal ikke finne; og, hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme? 37 Og på den siste dag til den store høytiden stod Jesus og skrek idet han sa, Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke; 38 den som tror på meg, slik skriften sa, elver av vann som lever skal renne ut av buken hans. 39 Og dette sa han angående ånden som de som tror på ham var i ferd med å motta; for hellig ånd var ikke enda gitt, fordi Jesus var ikke enda herliggjort. 40 Da sa mange fra flokken som hørte ordet, Denne er i sannhet forutsieren. 41 Andre sa, Dette er den salvede. Og andre sa, Hvorfor, den salvede kommer vel ikke fra Galilea? 42 Sa ikke skriften at den salvede kommer fra sæden til David (elsket), og fra Betlehem (hus av brød), landsbyen hvor David var? 43 Da ble det en deling i flokken på grunn av ham. 44 Og noen av dem ville gripe ham, men ingen rakk ut hendene på ham. 45 Da kom de underordnede til yppersteprestene og Fariseere; og de sa til dem, Hvorfor brakte dere ham ikke? 46 De underordnede svarte, Aldri talte et menneske på den måten som dette mennesket. 47 Da svarte Fariseerne dem, Dere har vel ikke også blitt ført vill? 48 Ikke en av førerne trodde på ham, eller av Fariseerne? 49 Men denne flokken som ikke kjenner loven er forbannet. 50 Nikodemus sa til dem, han som kom ved natt til ham, som var én av dem, 51 Loven vår dømmer vel ikke mennesket, hvis ikke den hører fra ham først, og vet hva han gjør? 52 De svarte og sa til ham, Er vel ikke også du fra Galilea? Gransk og se, at en forutsier har ikke blitt vekket opp fra Galilea. 53 Og enhver gikk til huset sitt.