John 6— NO2011BM

¹Etter disse ting gikk Jesus bort til den andre siden av sjøen av Galilea, Tiberias (fra Tiber (som elvegud));

²og en stor flokk fulgte ham, fordi de så hans tegn som han gjorde på de som var uten styrke.

³Og Jesus kom opp til berget, og der satt han med disiplene sine.

⁴Og påsken var nær, høytiden til Jødene.

⁵Da Jesus hadde hevet øyene, og sett at en stor flokk kommer til ham, sier han til Filip, Hvorfra skal vi kjøpe brød slik at disse kan spise?

⁶Og dette sa han idet han prøvde ham; for selv visste han hva han var i ferd med å gjøre.

⁷Filip svarte ham, Brød for to hundre denarer (en denar = ca 250 kr) tilfredsstiller ikke til dem for at hver av dem kan motta noe lite.

⁸Én av disiplene hans, Andreas, broren til Simon Peter, sier til ham,

⁹Det er én unggutt her, som har fem byggbrød og to fisker; men dette, hva er det til så mange?

¹⁰Og Jesus sa, Gjør menneskene å falle tilbake. Og det var mye gress på stedet. Da falt mennene tilbake, tallet omkring fem tusen.

¹¹Og Jesus mottok brødene, og da han hadde gitt takk gav han ut til disiplene, og disiplene til dem som la seg tilbake; på liknende måte også ved fiskene så mye de ville.

¹²Og da de ble fylt sier han til disiplene sine, Bring sammen stykkene som hadde overflod, for at ikke noe skal fullstendig ødelegges.

¹³Da brakte de sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene som hadde overflod til de som har spist.

¹⁴Da idet menneskene hadde sett hvilket tegn Jesus gjorde, sa de, At dette er i sannhet forutsieren som kommer til verden.

¹⁵Idet Jesus da hadde visst at de var i ferd med å komme og gripe ham, slik at de kunne gjøre ham til konge, trakk han seg selv alene tilbake til berget.

¹⁶Og da det ble kveld gikk disiplene hans ned til sjøen,

¹⁷og idet de hadde gått inn i skipet dro de til den andre siden av sjøen til Kapernaum, og det hadde allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem,

¹⁸óg sjøen ble oppvekt av en stor vind som blåste.

¹⁹Idet de da hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier (ett stadion =185m) så de Jesus som gikk på sjøen, og som kom nær skipet; og de ble forskrekket.

²⁰Men han sa til dem, Jeg er; ikke frykt.

²¹Da ville de motta ham i skipet, og straks var skipet ved landet til hvilket de trakk seg tilbake.

²²Den neste dag, flokken som har stått på den andre siden av sjøen, idet de hadde sett at ingen annen båt var der bortsett fra én, den i hvilken disiplene hans gikk inn i, og at Jesus ikke gikk inn i båten sammen med disiplene sine, men disiplene alene gikk bort,

²³men andre båter kom fra Tiberias nær stedet hvor de spiste brødet, da herren hadde gitt takk;

²⁴derfor, da flokken så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene hans, gikk også de selv inn i skipene og kom til Kapernaum, idet de søkte Jesus.

²⁵Og idet de hadde funnet ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham, Rabbi, til hvilken tid har du kommet hit?

²⁶Jesus svarte dem og sa, Amen, amen sier jeg dere, dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

²⁷Arbeid ikke for maten som fullstendig ødelegges, men for maten som blir til eonian liv, som sønnen av mennesket skal gi dere; for gud faderen forseglet denne.

²⁸Da sa de til ham, Hva gjør vi, for at vi kan arbeide gjerningene av gud?

²⁹Jesus svarte og sa til dem, Dette er gjerningene av gud, at dere skulle tro på hvem denne utsendte.

³⁰Da sa de til ham, Hva tegn gjør du da, slik at vi skulle se og tro deg? Hva arbeider du?

³¹Fedrene våre spiste mannaen i ørkenen, slik det har blitt skrevet, Brød fra himmelen gav han dem å spise.

³²Da sa Jesus til dem, Amen, amen sier jeg dere, Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen; men faderen min gir dere det sanne brødet fra himmelen.

³³For brødet av gud er han som kommer ned fra himmelen, og som gir liv til verden.

³⁴Da sa de til ham, Herre, gi oss alltid dette brødet.

³⁵Og Jesus sa til dem, Jeg er brødet av livet; den som kommer til meg skal ikke i det hele tatt sulte; og den som tror på meg skal ikke i det hele tatt tørste noen gang.

³⁶Men jeg sa til dere at dere også har sett meg og ikke tror.

³⁷Alt det faderen gir meg skal komme til meg; og den som kommer til meg skal jeg ikke i det hele tatt utkaste utenfor;

³⁸fordi jeg har kommet ned fra himmelen, ikke for at jeg skulle gjøre viljen min, men viljen hans som sendte meg.

³⁹Og dette er viljen hans som sendte meg, faderens, at alt hva han har gitt meg, jeg ikke skulle fullstendig ødelegge noe av det, men skal oppreise det på den siste dag.

⁴⁰Og dette er viljen hans som sendte meg, at enhver som ser sønnen og tror på ham, skulle ha eonian liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

⁴¹Da knurret Jødene angående ham, fordi han sa, Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.

⁴²Og de sa, Er ikke dette Jesus sønn av Josef, av hvem vi har visst faren og moren? Hvordan sier da denne, At jeg har kommet ned fra himmelen?

⁴³Da svarte Jesus og sa til dem, Ikke knurr blant dere selv.

⁴⁴Ingen er i stand til å komme til meg hvis ikke faderen som sendte meg skulle dra ham, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

⁴⁵Det har blitt skrevet i forutsierne, Og de skal alle være kultiverte av gud. Derfor, enhver som hører fra faderen og lærer, kommer til meg;

⁴⁶ikke at noen har sett faderen, bortsett fra han som er fra gud, denne har sett faderen.

⁴⁷Amen, amen sier jeg dere, han som tror på meg har eonian liv.

⁴⁸Jeg er brødet av livet.

⁴⁹Fedrene deres spiste mannaen i ørkenen, og døde;

⁵⁰dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at noen skulle spise av det og ikke dø.

⁵¹Jeg er brødet som lever som kom ned fra himmelen; hvis noen skulle spise av dette brødet skal han leve til eonen. Og brødet som jeg skal gi, er også kjødet mitt, som jeg skal gi for verdens liv.

⁵²Da stred Jødene mot hverandre, idet de sa, Hvordan er denne i stand til å gi oss kjødet å spise?

⁵³Da sa Jesus til dem, Amen, amen sier jeg dere, hvis ikke dere skulle spise kjødet til sønnen av mennesket og drikke hans blod, har dere ikke liv i dere selv.

⁵⁴Han som spiser mitt kjød, og drikker mitt blod, har eonian liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag;

⁵⁵for kjødet mitt er i sannhet mat, og blodet mitt er i sannhet drikke.

⁵⁶Han som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

⁵⁷Slik den levende faderen utsendte meg, og jeg lever på grunn av faderen; også han som spiser meg, også han skal leve på grunn av meg.

⁵⁸Dette er brødet som kom ned fra himmelen; ikke slik fedrene deres spiste mannaen, og døde; han som spiser dette brødet skal leve til eonen.

⁵⁹Disse ting sa han i en synagoge idet han lærte bort i Kapernaum.

⁶⁰Da mange av disiplene hans hadde hørt, sa de, Dette ordet er hardt; hvem er i stand til å høre det?

⁶¹Men idet Jesus har visst i seg selv at disiplene hans knurret angående dette, sa han til dem, Støter dette dere?

⁶²Hva da hvis dere skulle se sønnen av mennesket gå opp hvor han var tidligere?

⁶³Det er ånden som gjør levende, kjødet er ikke til noen fordel; ordene som jeg taler til dere, er ånd og er liv.

⁶⁴Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de er som ikke tror, og hvem han er som skal overgi ham.

⁶⁵Og han sa, På grunn av dette har jeg sagt til dere at ingen er i stand til å komme til meg hvis ikke det har blitt gitt ham av faderen min.

⁶⁶Fra denne tid gikk mange av disiplene hans bort tilbake, og gikk ikke lenger med ham.

⁶⁷Da sa Jesus til de tolv, Vil vel ikke også dere trekke dere tilbake?

⁶⁸Da svarte Simon Peter ham, Herre, til hvem skal vi gå bort? Du har ord av eonian liv;

⁶⁹og vi har trodd og visst at du er den salvede, sønnen av gud som lever.

⁷⁰Jesus svarte dem, Utvalgte ikke jeg dere, de tolv, og av dere er én en anklager?

⁷¹Men han talte om Judas (han skal bli roset) Iskariot (menn fra Kerioth) av Simon; for denne var i ferd med å overgi ham, idet han var én av de tolv.